Men tenk om vi ikke hadde kontinentaldrift?

I omtrent 50 år har forskerne visst at Jorden har kontinentaldrift og altså på overflaten består av plater som beveger seg i forhold til hverandre. Platene støter sammen eller glir inn under hverandre og utløser på den måten både jordskjelv og vulkanutbrudd.

Kontinentaldriften er også grunnen til at jordoverflaten er så ujevn med både høye fjellkjeder og dype hav.

Ingen dyphavsgroper eller høye fjell

Hadde ikke Jorden hatt kontinentaldrift, ville vi verken hatt dyphavsgroper eller fjellkjeder. Jorden ville faktisk ikke engang hatt kontinenter. De brer seg nemlig stille og rolig ut på de stedene der en såkalt havbunnsplate glir inn under en annen plate, noe som gjør at det gulpes magma opp til overflaten.

Oppbygging av kontinenter foregår også i dag på flere steder på kloden – blant annet i Sør-Europa, i Karibia og hele veien rundt Stillehavet.

Kontinentaldriften sørger også for at Jorden blir kvitt den innebygde varmen. Helt fra den ble til for 4,6 milliarder år siden, har Jorden vært under konstant avkjøling. Varmen kommer både fra Jordens kjerne og fra henfall av radioaktive grunnstoffer som finnes i jordmantelen. Flyten av varme driver enorme konveksjonsceller i mantelen, som igjen styrer kontinentaldriften ved overflaten.

Uten kontinentaldrift måtte Jorden hatt en annen måte å bli kvitt varmen på. Avkjølingen ville sannsynligvis vært mindre effektiv, og Jorden derfor en del varmere.

Jorden slipper ut varme

Helt fra den ble til har Jorden vært under konstant avkjøling. Varmen fra Jordens indre driver de såkalte konveksjonsstrømmene i mantelen som igjen styrer kontinentaldriften.

Spredningssone: Der blir ny havbunn til når magma fra Jordens indre presses opp på havbunnen og størkner som nytt platemateriale.

Subduksjonssone: En havbunnsplate glir inn under en annen plate. Økende trykk og temperatur smelter litt av platen.