Hvorfor spruter en geysir?

Geysirer dannes i en form for underjordisk radiatorsystem, der regn- og elvevann langsomt siver ned til områder i berggrunnen der det ennå er mer eller mindre vulkansk aktivitet. Når det kalde vannet varmes opp i berggrunnen, blir det samtidig lettere, og streber derfor mot å trenge opp. Avhengig av lokale forhold kan resultatet bli voldsomme vann- og dampeksplosjoner som spruter opp gjennom hull i jordoverflaten. I 1992 sendte amerikanske forskere en sonde med termometre, trykkmålere og et videokamera 15 meter ned i geysiren Old Faithful i USA. Der fant de et hulrom på størrelse med en stasjonsvogn, fylt med vann som kokte og boblet voldsomt. Old Faithful ligger i nasjonalparken Yellowstone i et område med mange geysirer. Rundt om på Jorden finnes det bare omkring 50 steder med disse klodens trykkokere, flest i USA og på Island. Old Faithful har fått navnet fordi den har hyppige og noenlunde regelmessige utbrudd. I gjennomsnitt går det 90 minutter mellom hver sprut, men det kan variere fra 35 minutter og opptil to timer. Jo kraftigere utbrudd, jo lengre tid går det til neste. Det er imidlertid ikke alle geysirer som spruter med faste intervaller. Når noen gjør det, tror forskerne det kan skyldes en form for tidevannseffekt der månen påvirker vannets trykkforhold i berggrunnen. Geysirer er i virkeligheten en slags varme kilder der vannet holdes under trykk, og derfor må sprute ut av og til. Spesielt på Island og på Grønland finnes det mange varme kilder der vannet er på overflatenivå. Til gjengjeld holdes temperaturen i vannet konstant, slik at man i noen tilfeller kan bade i kildene både om sommeren og vinteren.