Hvorfor dukker det opp stein på jordene?

Vandrer man en tur over jorder i Nord-Europa eller Nord-Amerika, risikerer man å snuble i småstein som ligger spredd utover bakken. Selv om bonden kanskje allerede har vært ute og fjernet stein, dukker det av seg selv opp nye steiner etter hver vinter. Enkelte av dem kan veie flere hundre tonn, men det hender sjelden. Under den siste istiden lå Sibir, Nord-Europa og Nord-Amerika dekket av iskapper. Vekten av iskappen knuste overflaten på fjellene den gled bortover, og dermed ble de løsrevne steinene presset opp i bunnen av iskappen. Etter hvert som isen flyttet seg, ble steinene brutt ned, og resultatet ble en iskappe som nederst var fylt av stein, grus, sand og leire. Da istiden tok slutt, ble alt dette liggende utover landskapet. De små og store steinene vi i dag finner i Sør-Skandinavia og Nord-Europa, kommer fra helt andre steder i Skandinavia, men er blitt ført sørover av isen. Geologene vet ikke helt hvorfor det dukker opp nye steiner på jordene når det blir vår. Men noen av dem mener at svaret er å finne i at jordsmonnet fryser når det er vinter. Stein leder kulde bedre enn jord, og når frosten setter inn, vil steinen lede kulden ned under seg. Vannet under steinen fryser til is, og når det skjer, utvider det seg, og dette får steinen til å bevege seg oppover. Om våren tiner jorden rundt steinen, og jorden fyller hulrommet under steinen. Etter hvert som prosessen gjentar seg, vil steinen bevege seg oppover og til slutt komme til syne på bakken.