Hvordan oppstår stalaktittene?

Dryppsteinshuler finner man oftest i områder med mye kalksteinsfjell. Fra taket i disse underjordiske hulene kan det dryppe kalkholdig vann som utskiller kalken og i løpet av tusenvis av år blir til mektige istapplignende dryppsteiner. Når dryppsteinene henger i taket, kalles de for stalaktitter, mens de i stedet kalles stalagmitter når de står opp fra gulvet i hulen. Prosessen som fører til at det dannes stalaktitter, innledes med at regnvannet reagerer med CO2 i bakken slik at det dannes mer karbondioksid. På grunn av alle mikroorganismene som må puste, er det 30 ganger mer CO2 i bakken enn i luften, så det er altså snakk om store mengder. Karbondioksidet løser opp kalksteinen som i hovedsak består av kalsiumkarbonat. Dermed fører regnvannet frie ioner av kalk og bikarbonat stadig dypere ned i bakken til det til slutt når taket av dryppsteinshulen. Straks ionene får kontakt med luften i hulen, skilles de ut av vannet og gjenskaper kalksteinen som i sin tur blir byggemateriale for stalaktittene. Nylig har geofysikere ved University of Arizona i USA oppdaget at den dråpevise oppbyggingen av en stalaktitt og dens endelige form er avhengig av hvordan utskillingen av kalk begynner. Man fant ut at prosessen best kunne sammenlignes med ikke-lineær matematikk som også brukes innen kaotiske systemer. Det betyr at selv svært små endringer av betingelsene i utgangspunktet kan ha stor betydning for stalaktittens endelige utseende.