Hvor får jord egentlig fargen fra?

Jordfargen bestemmes av de bergartene som ligger dypere, det vil si under jordlaget. Når disse massive bergartene, også kalt grunnfjellet, langsomt smuldres opp til småstein og skyves opp til overflaten, blir de etter hvert så finkornet at vi kan snakke om jord. Jord er altså i virkeligheten bitte små steiner. Det er mange faktorer som spiller inn når grunnfjellet smuldres opp til jord: Vind, vann, sol, kulde og luft bidrar til å erodere grunnfjellet. Noen ganger inneholder selve bergartene forskjellige kjemiske stoffer som hjelper til under prosessen. I vår del av verden blir jordenofte brun fordi den dannes av bergarter som inneholder bestemte mineraler – f.eks. olivin, som er sterkt mørkegrønt, eller pyroksen, som er svart eller grått. Kvarts er et annet vanlig mineral som er med på å bestemme jordfargen. Kvarts er lyst og farger jorden lysere. Rød jord dannes der bergmaterialet inneholder store mengder jern. Når disse bergartene kommer opp til overflaten i form av jord, møter de oksygen, og når jern oksideres, ruster det. Derfor får jorden den markante rødfargen. Vi kan faktisk si at rød jord – slik den f.eks. er i Australia – er rusten. Det er ikke alltid bare grunnfjellets mineralinnhold som har innflytelse på jordfargen. Jorden kan også farges av organiske stoffer. Hvis f.eks. jorden i et skogområde inneholder store mengder nedbrytningsrester fra planter og dyr, kan det føre til at jorden får en karakteristisk svart farge.