Under Kvanefjeld ved den lille byen Narsaq ligger en formue i mineraler som er viktige for produksjonen av blant annet hydrogenbatterier, vindmøller og smarttelefoner.
Et gruveselskap lover hundrevis av arbeidsplasser og milliarder i statskassen, men venstresidepartiet IA har nylig vunnet valget på Grønland ved å si nei til prosjektet.
De ettertraktede mineralene er nemlig vanskelige å utvinne, og enda vanskeligere er det å oppbevare gruvens giftige og radioaktive avfallsstoffer – en oppgave som antagelig strekker seg over tusenvis av år.
Grønn teknologi er avhengig av sjeldne mineraler
Greenland Minerals’ forslag er å bygge en gruve på Kvanefjel og senere på to nabofjell. Gruven skal ifølge planen være aktiv i 37 år.
Lavasteinen lujavritt under Kvannefjellet inneholder store mengder av mineralet steenstrupin, som gruven skal utvinne og bearbeide til sjeldne metaller (rare earth elements).
Ifølge det australsk-grønlandske firmaet vil Grønland få omkring 50 milliarder kroner i skatteinntekter, og arbeidet med å utvinne og bearbeide mineralene vil sysselsette 750 mennesker.
De svimlende summene skyldes en gruppe metaller som kalles sjeldne jordarter. De har kjemiske egenskaper som gjør dem ettertraktet til produksjon av magneter, katalysatorer og batterier – viktige bestanddeler i for eksempel vindmøller, elbiler og smarttelefoner.
Sjeldne jordarter er typisk sølvfargede og blanke etter bearbeiding. Ifølge Greenland Minerals’ geologiske prøver inneholder Kvanefjeld mye av
- lantan (La)
- cerium (Ce)
- neodym (Nd)
- praseodym (Pr)
- yttrium (Y)
Dessuten viser prøver store forekomster av sink, zirkonium og uran.
Ren neodym.
Markedet for de sjeldne metallene er enormt – og sannsynligvis blir det bare større. Bare i EU spår eksperter at etterspørselen etter sjeldne jordarter vil tidobles før 2050.
Greenland Minerals anslår at Kvanefjeld inneholder en femtedel av verdens samlede beholdning av de ettertraktede metallene.
Underjordisk eksplosjon
Mye av interessen for Narsaq stammer fra mineralet som kalles steenstrupin. Mineralet, som ble oppdaget på Kvanefjeld, inneholder nemlig store mengder av de sjeldne metallene.
Steenstrupin ligger i et belte av bergarten lujavritt mellom andre lag.
Ifølge geologer er det lukrative lujavrittbeltet resultatet av en voldsom underjordisk eksplosjon for mer enn en milliard år siden.
Vulkansk aktivitet skapte lujavrittåren under Kvanefjeld. Copyright: University of Colorado-Boulder
Prøver viser at et stort lavakammer ligger tre kilometer under Kvanefjeld. Herfra strømmer varme og lava opp mot jordoverflaten.
For omtrent 1,2 milliarder år siden trengte noe av lavaen inn i en sprekk under den sørlige enden av fjellet. Dette første magmadepotet var fullt av de mest ustabile stoffene som senere krystalliserte til de mineralene som inneholder mest sjeldne jordarter, blant annet mineralet steenstrupin.
På et senere tidspunkt ble trykket i lavakammeret så stort at en eksplosjon åpnet flere sprekker i den nordlige delen av fjellet.
Her trengte nye lavastrømmer inn, men de inneholdt ikke like mye av de ustabile stoffene, og derfor er konsentrasjonen av sjeldne jordarter mindre her, mener forskerne.
De inntrengende magmalagene har ofte en høy konsentrasjon av uran, men forskerne vet fortsatt ikke hvorfor.
Oppdemmet sjø skal være radioaktiv søppelfylling
På Grønland vet befolkningen til gjengjeld at den store mengden uran utgjør en stor risiko for helse og miljø hvis gruvedriften blir godkjent.
Greenland Minerals’ plan var å oppbevare avfallsstoffene fra gruven i en naturlig sjø like ved Kvanefjeld. To demninger skulle sikre sjøen og holde det radioaktive avfallet innesperret under vannet og beskytte mot stråling.
Gruven og raffineriet vil avlevere omkring 100 millioner tonn radioaktivt avfall i løpet av de første 37 årene. Og siden uran har en halveringstid på flere tusen år, må den oppdemte søppelfyllingen holde stand mye lenger enn gruven.
En oppdemmet sjø, en såkalt tailings-sjø, ved en kobbergruve i British Columbia, Canada.
I tillegg til de radioaktive stoffene uran og thorium vil bearbeidelsen av mineralene i Kvanefjeld også gå hardt utover miljøet. Å utvinne de sjeldne metallene fra steenstrupin krever en rekke kjemiske prosesser, og det gir andre giftige avfallsstoffer, for eksempel fluor.
Hvis en av de foreslåtte demningene gir etter, eller andre avfallsprodukter siver ned i jord og vann, vil det være en katastrofe for den lille byen Narsaq, der flere innbyggere livnærer seg ved sauehold.
Greenland Minerals fastholder at planen om en oppdemmet avfallssjø er trygg, men feil på lignende demninger har tidligere hatt katastrofale konsekvenser.
I 2019 døde 270 mennesker i Brasil da demningen ved en jerngruve brast. Giftig søle strømmet opptil ti kilometer vekk fra gruven – til stor skade for de lokale økosystemene.