Nedlukket mine i Grønland

Fjellene på Grønland bugner av gull, edelstener og uran

En urørt skattkiste av ressurser skjuler seg under Grønland. Men planer om gruvedrift kan med et trylleslag gjøre Grønland til storleverandør av viktige metaller og plassere øya midt i et storpolitisk spill.

En urørt skattkiste av ressurser skjuler seg under Grønland. Men planer om gruvedrift kan med et trylleslag gjøre Grønland til storleverandør av viktige metaller og plassere øya midt i et storpolitisk spill.

Shutterstock

Når den amerikanske utenriksministeren reiser rundt i Norden før han har avlagt offisielle statsbesøk i for eksempel Tyskland, Frankrike og Kina, er ikke det for å oppleve nordlyset, svenske köttbullar eller dansk hygge.

Årsaken er Grønland.

Verdens største øy er omsvermet av flere årsaker, men særlig fordi fjellene der skjuler en stort sett uberørt skattkiste av mineraler, sjeldne metaller og uran.

For Grønlands selvstendighetskamp kan de rike ressursene vise seg å bli en hjelpende hånd fra for millioner år siden.

Lava og sandlag har formet Grønlands grunnfjell

Grønland består først og fremst av såkalte prekambriske bergarter som har oppstått for mellom 4600 og 542 millioner år siden.

For om lag 300 millioner år siden begynte superkontinentet Pangea å sprekke opp, før landmassene gled fra hverandre.

På vei mot sin nåværende beliggenhet beveget Grønland seg over et såkalt varmepunkt, et sted med mye vulkansk aktivitet, der Island ligger i dag.

VIDEO: Se Grønlands reise gjennom tiden

Magmaoppstigning har fylt lommer – såkalte intrusjoner – i bakken.

Dessuten har oppdelingen av både Pangea og et tidligere superkontinent dannet bruddflater som over tid har blitt erodert av vind og vær senere har fylt bassenger med kilometertykke lag av avleiringer – såkalte sedimenter.

Sedimentbassengene har senere blitt foldet inn i Den kaledonske fjellkjeden, som blant annet går gjennom Nordøst-Grønland.

Det myldrer av grunnstoffer under Grønland

Grønlenderne kan takke en bestemt type såkalte alkaline intrusjoner for utfellinger av blant annet diamant, fosfor og såkalte sjeldne jordarter (særlig latan, cerium, neodym, praseodym og yttrium) som finnes i rikelige mengder på Sør- og Øst-Grønland.

Sedimentbassengene har blant annet etterlatt seg kobber, sink og bly, i tillegg til olje og gass.

Men listen over naturressurser stopper på ingen måte der: Også uran, gull, platina og edelstener finnes i grunnfjellet.

Det er mange viktige metaller på Grønland

(Utforsk bildet i høyere oppløsning)

Ulike mineraler i Grønlands undergrunn

Overalt på Grønland ligger det årer av etterspurte grunnstoffer. Spesielt i de sørvestlige områdene av Grønland er det store forekomster av sjeldne jordarter, som trengs i produksjon av magneter, katalysatorer og batterier – viktige bestanddeler i for eksempel vindmøller, elbiler og smarttelefoner. Her finnes det også edelstener og uran.

© govmin.gl

Se hele den imponerende listen over Grønlands forekomster

  • Cu – kobber
  • Zn – sink
  • Pb – bly
  • Ag – sølv
  • Au – gull
  • Ti – titan
  • Fe – jern
  • U – uran
  • Sb – antimon
  • W – wolfram
  • Nb – niobium
  • Y – yttrium
  • Mo – molybden
  • Zr – zirconium
  • Pd – palladium
  • Pt – platina
  • Sr – strontium
  • Sn – tinn
  • Ni – nikkel
  • P – fosfor
  • Cr – krom
  • F – fluor
  • Ta – tantal
  • Os – osmium
  • REE – sjeldne jordarter

  • grafitt

  • kull
  • diamant
  • rubin
  • safir
  • barytt
  • marmor
  • anortositt
  • olivin
  • kryolitt

Etter at kinesiske interessenter øynet sjansen for å utvinne ressurser på Grønland i 2016, har det kommet stadig flere planer om gruvedrift.

For Grønlands befolkning henger rikdommene tett sammen med kampen for selvstendighet, for gruvedriften kan være en inntektskilde det vil ta lang tid å tømme.

Størrelsen på forekomster er notorisk vanskelig å anslå ved geologiske studier, men de nylig skrinlagte planene om en gruve ved Kvanefjeld antas å inneholde en femtedel av jordens forekomster av sjeldne jordarter, som er en viktig bestanddel i blant annet kommunikasjonsutstyr.

Det er bare de isfrie områdene på Grønland som har blitt undersøkt. De utgjør omtrent 410 000 av øyas 2 166 000 km².

Vi ser altså bare toppen av gullfjellet.