Analyser av diamanter viser for første gang hvor dypt livet setter sine spor i kloden vår.
Alt livet på jorden inngår i det såkalte karbonkretsløpet. Planter og dyr bygges opp av karbon, dør og brytes ned igjen til karbon, som avleires i jorden og på havbunnen.
Karbonet trekkes ned i jordens indre når de tektoniske platene skyves inn under hverandre, og vender tilbake til overflaten gjennom vulkanutbrudd.
De dypeste diamantene er sjeldnest
Men hvor dypt karbonet blir trukket ned, har hittil vært uvisst. Svaret fant forskere fra University of Alberta i Canada ved å analysere ulike varianter av karbon, oksygen og nitrogen i diamanter.
Diamanter fra jordens nedre mantel (oransje) er dannet av karbon som ikke har inngått i det karbonkretsløpet jordens liv er en del av.
De fleste diamantene dannes i jordens øvre mantel, ned til 250 kilometer. Vesentlig sjeldnere er diamanter fra dypere lag, og de sjeldneste og mest kostbare er de såkalte superdype diamantene, der noen er dannet i den nedre mantelen i over 660 kilometers dybde.
Analysene viste at grunnstoffene i diamanter fra sistnevnte dybde ikke har vært i berøring med jordens overflate. Det innebærer at det karbonkretsløpet alt liv inngår i høyst rekker 660 kilometer ned.
En av verdens mest berømte diamanter, Hope Diamond, er en såkalt superdyp diamant, som er dannet i jordens nedre mantel. Den er uvurderlig, men er angivelig forsikret for 250 millioner dollar.
Oppdagelsen gir geologene ny kunnskap om hvor mye karbon som kan deponeres i jordens indre, og en bedre forståelse av kretsløpets innflytelse på klimasvingninger.
