Ukuelige dyr tilpasser seg i lyntempo

De krymper, endrer døgnrytme og blir immune mot miljøgift. Selv om temperaturene stiger med ekspressfart og menneskets virksomhet presser dyrene til det ytterste, kan flere arter klare seg ved rekordrask omstilling.

De krymper, endrer døgnrytme og blir immune mot miljøgift. Selv om temperaturene stiger med ekspressfart og menneskets virksomhet presser dyrene til det ytterste, kan flere arter klare seg ved rekordrask omstilling.

Shutterstock/PETER SCOONES/NaturePL/Tim Giraudier

LEVESTEDER

Arter flytter mot polene

Mye av dyrelivet beveger seg lenger vekk fra ekvator i takt med at temperaturen på jorda stiger. Men vandringen kan ha dramatiske konsekvenser for noen arter.

Kloden vår blir varmere, og når temperaturen stiger, vil flere dyr plutselig befinner seg i et klima der de har problemer med å overleve.

Mange arter klarer å flytte på seg, slik at de fortsatt befinner seg i et område med et klima der de kan klare seg. Britiske og taiwanske forskere har observert bevegelsene til mer enn 2000 arter siden 1970 ved å registrere hvor de lever i dag og sammenligne det med tidligere funn.

1690 m. flytter alle dyr i gjennomsnitt vekk fra ekvator i året.

Dataene viser at dyr og planter i gjennomsnitt beveger seg 1690 meter lenger vekk fra ekvator hvert år.

Med den hastigheten kan dyr som i dag har sin nordligste utbredelse på samme breddegrad som København, om litt over 100 år finnes omkring Göteborg.

Forskerne forventer imidlertid at hastigheten dyrene flytter seg med, stiger dramatisk når den globale oppvarmingen tiltar i styrke gjennom dette århundret.

Noen dyr har allerede flyttet seg mye lenger enn gjennomsnittet.

Den ville amerikanske kalkunen har for eksempel flyttet seg 650 kilometer mot nord, mens hummeren langs atlanterhavskysten har beveget seg 500 kilometer nærmere Nordpolen.

Men den massive migrasjonen vekk fra ekvator kan ha dramatiske konsekvenser.

Når artene flytter til nye områder, kan det føre til nye næringskjeder, tap av arter og endrede bestøvningsprosesser.

Samtidig frykter forskere at nye rovdyr flytter til områder der noen byttedyr blir lette ofre og forsvinner helt.

ATFERD

Mennesket jager dyrene inn i mørket

For å begrense kontakten med mennesker til et minimum har klodens pattedyr begynt å endre på når de har sine aktive timer – selv om det noen ganger gjør dem mer utsatt for sultne rovdyr som er ute på jakt.

Pattedyrene på jorda er oftere aktive om natten, mens de gjerne gjemmer seg om dagen.

Det viser en stor studie fra 2018. Forskere fra USA overvåket døgnrytmen hos 141 dyreflokker av 62 ulike arter fra alle kontinenter bortsett fra Antarktis.

Forskerne registrerte at antallet nattaktive timer i gjennomsnitt steg med 36 prosent i områder der de vanligvis kommer ofte i kontakt med mennesker i dagtimene.

Flokker gjemmer seg i nattemørket

Villsvin invaderer storbyens søppelbøtter, og antiloper lurer jegere. En ny studie viser at mange dyreflokker har blitt mer aktive om natten.

© Alamy

Prærieulven flykter fra turistene

Prærieulven deler normalt sin våkne tid likt mellom natt og dag, men langs stier i Santa Cruz-fjellene har ulvene begynt å legge hele 70 prosent av aktiviteten til natten.

© Shutterstock

Sabelantiloper lurer jegerne

Normalt er sabelantiloper bare aktive i når det er lyst, men i Hwange nasjonalpark i Zimbabwe legger de nå halvparten av sin aktive tid om natten for å unngå jegere.

© Florian Möllers/NaturePL

Villsvin invaderer natten i Barcelona

En bestand av villsvin fra skogene rundt Barcelona har begynt å søke mot byen om natten. De er i sikkerhet for jegere og kan lete etter mat i de store mengdene avfall fra mennesker.

De enkelte artene gjør det av ulike årsaker, for eksempel for å få adgang til mat eller unngå jegere. Men som regel er det for å begrense kontakten med mennesker til et minimum.

Forskerne understreker at endringer i døgnrytmen er en kjent tilpassing som byttedyr i millioner av år har brukt for å unngå rovdyr.

Dyrenes evne til å endre de tidspunktene de er aktive på er en fordel for samlivet mellom dyr og mennesker, men også en endring vekk fra den naturlige tilstanden.

Derfor forventer forskerne at det får konsekvenser i dyreflokkene, for eksempel i forhold til hva de spiser og hvordan de oppfører seg. Nattaktiviteten bringer også dyrene i kontakt med nye rovdyr som de må lære å håndtere.

Abborer gyter tidligere, trekkfugler reiser tidligere på året, og ekorn rekker å ha to kull på ett år. Flere dyr tilpasser se for å sikre at de får flest mulig etterkommere.

© Willem Kolvoort/NaturePL

Abborer blir kjønnsmodne tidligere

Abborene i Bodensjøen på grensen mellom Sveits, Tyskland og Østerrike er yngre når de blir kjønnsmodne. Årsaken er det intensive fisket den lille rovfisken blir utsatt for. Når det er så stor risiko for å bli fisket, er det de fiskene som blir tidlig kjønnsmodne, som rekker å reprodusere seg selv og dermed gir genene sine videre.

© Shutterstock

Nektar tvinger kolibri til å legge egg tidligere

I en studie fra 2016 kunne forskere slå fast at mange trekkfuglarter i Nord-Amerika nå får unger tidligere på året. Årsaken er antagelig at klimaendringer får blomstene til å springe ut tidligere, og det innebærer at fugler som lever av nektar, som for eksempel rubinstrupekolibri, må raskere i gang med forplantningen for å få mest ut av nektaren.

© Sumio Harada/Minden Pictures

Ekorn føder to kull på ett år

Allerede i 2003 oppdaget forskere at det røde ekornet i Yukon i Canada kunne å tilpasse seg til global oppvarming. Det var første gang dette ble dokumentert. Det lille dyret har nemlig flyttet tidspunktet for første kull med 18 dager på 10 år, i takt med at våren begynner tidligere. Dermed kan den rekke å ha to kull før høsten setter inn.

KROPP

Etter en såkalt el niño i 1998 skrumpet haviguanenes skjelett fordi det ble vanskeligere å finne mat.

© Andrew Cooper/NaturePL

Dyrene krymper ved global oppvarming

En stor kropp trenger mer oksygen og mat, og det er en ulempe i varmen. Derfor reagerer flere dyr ved å bli mindre.

På Galápagos har tyske forskere observert størrelsen på haviguaner i mer enn 25 år.

I 1998 oppdaget forskerne at iguanene både hadde slanket seg og blitt kortere.

De skrumpet ganske enkelt skjelettet.

Årsaken viste seg å være naturlige klimasvingninger.

Vannet ble varmere, og iguanene fikk problemer med å finne mat.

I dag vet forskerne at mange dyr reagerer på varme ved å bli mindre.

Sifrhippus, en forløper for hesten, krympet hele 30 prosent i varmen.

© Oliver Larsen

Forhistorisk hest skrumpet 30 prosent

For å forstå hva som skjer med dyrelivet når jorda om 100 år kan bli opptil fem grader varmere enn i dag, vender forskerne blikket om lag 56 millioner år tilbake i tid.

Da ble kloden på 10 000 år opp mot 8 grader varmere, og temperaturen falt først til det opprinnelige nivået etter 175 000 år. Reaksjonen blant mange arter var en reduksjon i størrelsen.

Forløperen for hesten, Sifrhippus, som var på størrelse med en katt, krympet enda mer.

Ved hjelp av fossile tenner oppdaget forskerne at det som senere ble til et ridedyr, først ble 30 prosent mindre i varmen, for deretter å vokse seg nesten dobbelt så stort da det ble kaldere igjen.

Fisk trives i giftig cocktail

Takket være lynrask evolusjon har Microgadus tomcod tilpasset seg miljøgiften PCB.

I årene mellom 1947 og 1976 ble hele 600 000 kilo av miljøgiften PCB sluppet ut i Hudsonelven ved New York.

Det fikk hele økosystemet i elven til å kollapse, slik at mange arter av fisk og havfugler forsvant helt.

Endret protein avviser miljøgift

/ 3

PCB binder seg til protein

Proteinet AHR2 binder seg til PCB og frakter giften inn i cellekjernene de fleste fisker.

Det gjør at det ofte blir misdannelser hos avkommet.

1

Protein endrer form

AHR2-proteinet hos den den nye varianten av torsken mangler to av de 1104 aminosyrene som utgjør de tilsvarende proteinene hos artsfrendene.

Dermed kobler det seg ikke til PCB-molekylet i samme grad.

2

PCB utretter mindre skade

Takket være det endrede proteinet er det færre av de giftige molekylene som trenger inn i cellekjernen.

Det innebærer at fisken blir 100 ganger mindre følsom overfor giften.

3
© Claus Lunau

Hos torskearten Microgadus tomcod fører PCB normalt til larver med misdannede hjerter, men de opptil 35 centimeter lange fiskene tilpasset seg lynraskt sine nye omgivelser og ble hele 100 ganger mindre følsomme overfor miljøgiften.

Forskerne har tidligere sett tilsvarende ekstrem og lynrask tilpasningsevne, men Microgadus tomcod er det første virveldyret som utviser den imponerende evnen.