Ukens 5 beste historier fra vitenskapen

En spionhval fra Russland, aper med menneskegener og den første europeiske romhavnen. Vi har samlet noen av de beste vitenskapshistoriene fra uken som gikk.

En spionhval fra Russland, aper med menneskegener og den første europeiske romhavnen. Vi har samlet noen av de beste vitenskapshistoriene fra uken som gikk.

Jim Grossmann & Kim Shiflett & NASA

Hvithval er russisk våpen

Fiskere utenfor øya Ingøy i Nord-Norge lot garn og liner ligge da de i forrige uke fikk et overraskende besøk av en hvithval med seletøy.

Den tamme hvalen oppsøkte flere fiskebåter og forsøkte å få av seletøyet ved å gni seg mot båtene.

En liten detalj i seletøyet har fått forskere til å spekulere på om hvalen er eid av det russiske militæret. Der er kanskje dressert til å spore opp miner, ammunisjon, torpedoer eller andre våpen på havbunnen.

SE SPORET SOM PEKER MOT RUSSLAND

© Jørgen Ree Wiig/Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste

Europa får sin egen romhavn

Antallet oppskytinger stiger raskt, og romraketter må stå i kø på avfyringsrampene.

En ny generasjon av romhavner er nå på vei. De skal oppløse trafikkorkene, sende enorme raketter mot andre planeter og tilby turister en billig billett til rommet.

En av de nye romhavnene skal plasseres i Europa – og dermed får verdensdelen vår sin første romhavn.

SE HVOR ROMHAVNEN SKAL LIGGE

© Jim Grossmann & Kim Shiflett & NASA

Aper får menneskegener

Hjernene våre tok for flere millioner år siden et stort sprang som innebærer at vi i dag har større hjerner og bedre kognitive evner enn våre nærmeste slektninger, som for eksempel gorillaer og sjimpanser.

Den grensen har kinesiske forskere nå forsøkt å utlikne ved å skape makakaper med ekstra kopier av menneskegenet MCPH1.

Men forsøket skaper splittelse. Noen forskere mener at det ikke er etisk forsvarlig.

HVA SYNES DU? STEM HER

© Shutterstock

Forskere omskriver livets historie

Fotosyntese, cellekjerner, bein og ryggsøyler – livet har tatt mange utrolige skritt.

Men nye funn endrer nå på hvor og når livets største milepæler fant sted. Blant annet vet vi nå at forplantning via sex først oppsto for om lag 1,2 milliarder år siden.

FØLG FORSKERNES JAKT PÅ LIVETS HISTORIE

© Nobumichi Tamura

Se støvskyer og gaståger

Spiralgalakser, gigantiske støvskyer og voldsomme eksplosjoner.

På 1700-tallet observerte den franske astronomen Charles Messier en rekke fenomener han ikke kunne forklare. Disse samlet han i en katalog – den såkalte Messier-katalogen.

Hubble-teleskopet har fotografert en rekke av objektene, og det viser seg at Messier hadde snublet over noen av universets mest fotogene fenomener.

UTFORSK BILDENE HER