Tre teknologier skal utrydde mikroplast
Naturen drukner i mikroplast – og før eller senere havner avfallet i våre egne organer. Nå skal magnetiske fjær, bakterier og nye typer plast hjelpe oss med å løse problemet.
Mikroplast er overalt rundt deg – og inne i deg. De mikroskopiske plastpartiklene kommer fra maten, klærne, bilen og mye annet, og du både spiser dem og puster dem inn hver eneste dag.
Forskerne har fortsatt ikke oversikt over helsekonsekvensene, men de vet at plasten havner dypt inne i organene dine.
I tillegg har mikroplasten alvorlige konsekvenser for klodens plante- og dyreliv. I alt havner omkring åtte til ti millioner tonn plast i verdens hav hvert år, og tallet vil antagelig stige i årene som kommer.
Heldigvis jobber forskerne med en rekke smarte teknologier som kan hjelpe oss med å løse det omfattende problemet.
Bakterier fanger plast i slimete nett
Bakterien Pseudomonas aeruginosa skaper slimete hinner, såkalt biofilm, som kan fange inn plast.
Forskere ved den tekniske høyskolen i Hongkong har utviklet genmodifiserte bakterier som kan fange inn mikroplast. Bakteriene, som tilhører arten Pseudomonas aeruginosa, går sammen og skaper en fettete hinne rundt plastpartiklene slik at de samles seg i klumper og synker til bunns. Plasten kan deretter samles inn og gjenbrukes.
Så langt er teknologien bare testet under kontrollerte forhold i laboratorium, men forskerne som står bak oppfinnelsen, håper på at den for eksempel kan brukes til å fjerne mikroplast fra spillvann.
Fordeler: Teknologien kan i teorien fange inn plast ute i naturen ved å bruke bakterier som allerede finnes der ute. Dermed får metoden et minimalt miljøavtrykk.
Ulemper: Bakterien som forskerne har brukt til oppfinnelsen, er smittsom for mennesker. Derfor er det nødvendig å utvikle en ny type før den slippes ut i naturen.
Nanofjær klipper opp mikroplast
Forskere har skapt mikroskopiske fjær (øverst til høyre) som kan bryte ned plastpartikler.
Den hellige gral i bekjempelsen av mikroplast er en metode for å oppløse partiklene i naturen. Forskere ved blant annet universitetet i Adelaide i Australia har utviklet en teknologi som kanskje kan gjøre akkurat det.
Metoden går ut på å bryte ned plasten ved hjelp av kjemikalier som kalles frie radikaler, og restproduktene er oppløselige i vann. De frie radikalene er kortlivede, men forskerne har bygd mikroskopiske fjær av karbon som leverer en kontinuerlig forsyning av kjemikaliene. Fjærene er dessuten magnetiske slik at de kan samles inn og brukes igjen.
Fjær forvandler plast til vann
1 Fjær holder på giftig metall
Forskerne lager ekstremt små fjær av karbonnanorør og metallet mangan. Karbonrørene gir manganet stabilitet og beskytter miljøet mot det giftige metallet. Nanofjærene har en lengde på omkring halvparten av et hårstrå.
2 Frie radikaler bryter ned mikroplasten
Manganet i fjærene skaper stoffer som kalles frie radikaler, og som bryter ned plastpartikler (rødt) via oksidasjon. Teknologien er prøvd ut på ansiktsrens, som inneholder små plastperler, akkurat som mange andre kosmetikkprodukter.
3 Magnet plukker opp igjen fjærene
Plasten blir ifølge forskerne brutt ned over tid til karbondioksid og vann. Fjærene, som er magnetiske på grunn av manganet, samles deretter inn igjen med en magnet slik at de kan gjenbrukes. Da forurenser ikke manganet miljøet.
Fordeler: Hvis teknologien virker, kan den være med på å uskadeliggjøre mikroplast i naturen – og ifølge forskerne kan den kanskje til og med bryte ned plasten til næringsstoffer.
Ulemper: Kjemikaliene bryter ned all slags plast, ikke bare mikroplast, noe som kan bli et problem. Dessuten inneholder fjærene mangan, som kan føre til et avfallsproblem.
Alternative materialer erstatter plast
Forskere har allerede skapt naturlig nedbrytbare alternativer til plast, blant annet dette materialet, som er laget av maisstivelse.
Den viktigste løsningen på mikroplastproblemet er å bruke mindre plast. Det kan blant annet gjøres via gjenbruk. I dag kan ikke plast gjenbrukes effektivt, og bare om lag tretti prosent av all plast i Europa gjenbrukes. Men forskerne jobber med teknologi som kan løse opp gammel plast og skape nye materialer av restene.
En annen strategi er å erstatte plast med naturlig nedbrytbare alternativer. Forskerne har for eksempel skapt plastlignende materialer av maisstivelse. Men du kan også bidra ved å kjøpe klær av naturlige tekstiler i stedet for polyester.
Fordeler: Det finnes allerede flere metoder for å gjenbruke plast mer effektivt, og vi har mange naturlige og naturlig nedbrytbare alternativer til plast, blant annet i tekstilindustrien.
Ulemper: Plast inngår i stort sett all produksjon og er derfor vanskelig å erstatte uten økonomisk insentiv. Erstatningsmaterialene kan dessuten skape forurensningsproblemer.