Den berømte supervulkanen under verdens første nasjonalpark, Yellowstone i USA, har alltid vært innhyllet både frykt og fascinasjon: For hva vil skje hvis den sovende kjempen får et utbrudd igjen?
For å finne svaret graver forskerne blant annet dypt ned i vulkanens fortid.
I løpet av 2,1 millioner år har det gigantiske vulkansystemet under nasjonalparken hatt tre utbrudd – og nå har geologer fra Yellowstone Volcano Observatory fått mer kunnskap om kreftene bak det foreløpig siste utbruddet, for omkring 631 000 år siden.
Utbruddet ser nemlig ut til å ha vært «mye mer komplisert enn tidligere antatt». Det skriver United States Geologival Survey, som hører under den amerikanske regjeringen, i sin årlige rapport som kom ut i mai 2023.
Forskerne som står bak rapporten, brukte 2022 til å samle inn prøver og kartlegge utvalgte steinformasjoner rundt det gigantiske, nedsunkne vulkankrateret.
Her fant de tegn til at utbruddet antagelig var en rekke av utbrudd som sprutet materiale fra jordens glovarme indre raskt etter hverandre – i stedet for ett stort.
«Det har vært kjent at det var minst to geologiske avleiringer, og man mente at det var litt tidsforskjell mellom dem», forklarer Michael Poland fra Yellowstone Volcano Observatory til vitenskapsmediet LiveScience.
«Nå tror vi at det er flere avleiringer. Vi er imidlertid ikke sikre på hva tidsforskjellen kan ha vært», forklarer han.
Risikoen er minimal
I 2020 oppdaget forskerne fra United States Geological Survey at supervulkanens første utbrudd, for 2,1 millioner år siden, også foregikk i flere etapper.
Selve utbruddet sendte den gangen ut mer enn dobbelt så mye vulkansk materiale som det siste, og analyser av stein i området tyder på at det den gangen var snakk om tre separate utbrudd – antagelig med uker eller måneders mellomrom mellom det første og det andre og et år til tiår mellom det andre og det tredje.
Supervulkaner kan slynge ut minst 1000 kubikkilometer materiale under et enkelt utbrudd. Heldigvis vurder forskerne at risikoen for et utbrudd i løpet av århundret er minimal.
Derimot mener de amerikanske forskere at de nå har fått en bedre forståelse av hva som kan skje hvis eller når kjempen igjen vekkes til live – siden det siste utbruddet nettopp ser ut til å følge mønsteret fra det første.
«Disse store krater-dannende utbruddene er kanskje ikke enkeltstående begivenheter, men har i stedet flere faser», forteller Michael Poland til LiveScience.
Neste skritt for forskerne er nå å utføre mer detaljerte studier av de vulkanske prøvene og kanskje til og med lære mer om hva som utløste utbruddet for omkring 631 000 år siden.