Shutterstock

Studie: Gjenbruk av plast dumper flere tonn mikroplast i naturen

Verdens befolkning skaper hvert år hundrevis av millioner tonn plastavfall. Det jobber et hav av forskere og ingeniører med gjenbruk, men den prosessen forurenser også, viser en ny studie.

Hvert år kaster verdens befolkning omkring 350 millioner tonn plast-avfall.

Mye av det ender i havene, der det med årene har drevet sammen til store plastøyer i Stillehavet. Forskere har faktisk funnet plast på Nordpolen.

Heldigvis funderer massevis av kloke hoder hver dag på hvordan verden kan bli flinkere til å håndtere og gjenbruke all plasten.

Forskere har blant annet utviklet enzymer som kan bryte ned plasten. Andre jobber med metoder som kan gjenbruke de nedbrutte plast-fibrene i neste år moteklær.

Men kanskje burde mer av plast-praten handle om hvordan gjenbruksanleggene gjør avfallet rent før det skal brukes til nye produkter, viser en studie.

Rengjøring sender mikroplast ut i avløpet

I en rapport som har kommet ut i tidsskriftet Journal of Hazardous Materials Advances, har en skotsk og en kanadisk forsker undersøkt spillvannet fra et anlegg som skal gjøre plast-avfall klart til gjenbruk.

Før plasten blir brutt ned til små fibre eller smeltet om, må den først rengjøres grundig.

På anlegget som forskerne undersøkte, blir plasten rengjort med vann i fire runder.

Og etter hver vask fant forskerne mikroskopiske plast-partikler i vannet anlegget sender ut i kloakken og – i mindre omfang – rett ut i naturen.

Alt i alt flyter nesten tre tusener tonn mikroplast i året videre fra gjenbruksanlegget når det har rengjort godt og vel 22 600 tonn plast-avfall

Farlig forurensning kan være enda verre

Forurensningen fra anlegget kan faktisk være enda større enn tre millioner tonn.

Forskerne sjekket nemlig bare plast-partikler ned til en størrelse på 1,6 mikroner. (Det går tusenvis mikroner – eller mikrometer – på en millimeter, eller en million mikroner på én meter.)

Det kan med andre ord være mange enda mindre partikler som forurenser naturen – selv om verken anlegget eller forskerne kan fange dem opp.

Anlegget lever opp til miljøkravene.

Forskerne skriver at det har et filter som skal fange de små plast-partiklene.

Helt små plast-partikler er kanskje de farligste siden de kan trenge helt inn i cellene hos dyr og mennesker.

Usikre konsekvenser

I 2022 fant forskere for første gang de mikroskopiske plast-partiklene i menneskers blod. Faktisk hadde 80 prosent av de 22 forsøkspersonene i studien spor etter mikroplast i blodprøvene sine.

Det er fortsatt usikkert hva slags konsekvenser det har for mennesker å få mikroplast i kroppen.

En studie har indikert at plasten kan feste seg på utsiden av røde blodlegemer og gjøre dem dårligere til å transportere oksygen. Andre forskere mistenker at mikroplast i cellene kan gi høyere risiko for kreft.