Hugormens bid indeholder blodgift

Sju giftige planter og dyr i sommerens Nord-Europa

Drakegift, huggormbitt og dødelig tyrihjelm. Vi har laget en liste over sju giftige planter og dyr som du kan støte på i det nordeuropeiske sommerlandskapet.

De nordeuropeiske breddegradene er langt fra kjent for giftig flora og fauna. Men her finnes likevel dyr som ikke bør klappes, og planter som ikke bør spises.

For langs veiene våre, på sjøbunnen og i hagene våre lurer giftige bekjentskaper som kan gi alt fra kraftige smerter til dødelige lammelser på få minutter.

#1 Fjesingen – stikker med drakegift

Fjæsingens gift indeholder dragegift
© Shutterstock/Laura Dinraths

Fjesingen er kjent som Nord-Europas giftigste fisk og er vanlig i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Den er en sky bunnfisk, og når den blir truet, reiser den et forsvarsverk i form av giftpigger i gjellelokk og ryggfinne.

Hvis man tråkker på en fjesing, får man en dose dracotoksin, ’drakegift’. Giften ødelegger de røde blodlegemene og svekker de hvite. Det betyr at kroppen får vansker med å frakte oksygen rundt til de ulike organene, og at immunforsvaret blir nedsatt. Symptomene omfatter sterk smerte, hodepine, hevelse, betennelse og svimmelhet.

Selv om fjesingen er giftig, kan man fint spise den – og i Sør-Europa regnes den som en delikatesse.

Motgift: Giften til fjesingen er varmelabil, noe som betyr at proteinet i den ødelegges av varme. Du kan derfor selv forhindre virkningen ved å holde foten under varmt vann eller grave den ned i varm sand i cirka en time

Dødelighet: Fjesingstikk er sjelden farlig, men det har forekommet dødsfall.

#2 Giftkjeks – lukter av musetiss og drepte Sokrates

Skarntyden indeholder nervegift
© Shutterstock/dadalia

Giftkjeks er en giftig urt med over to meter høy stilk og klynger av små hvite blomster. Den vokser i veikanter, parker og hager og blomstrer fra sen vår til tidlig sommer. Fersk giftkjeks har en karakteristisk lukt av museurin som sammen med den farlige giften gjør den til et riktig ubehagelig bekjentskap.

Både lukta og giftigheten kommer av nervegiften koniin, som ødelegger signalbanene til musklene og gjør at de ikke kan trekke seg sammen. Giften gir derfor lammelser. De begynner i armene og beina og beveger seg inn mot åndedrettsmuskulaturen.

Det ubehagelige stoffet i giftkjeksen ble tidligere brukt som henrettelsesmiddel, og den obsternasige Sokrates skal ha blitt henrettet med et beger giftkjekssaft. Det har vært diskutert om det i virkeligheten var artsfellen selsnepe som var i begeret til Sokrates, siden den har enda sterkere gift. Men mer om selsnepa lenger nede på lista.

Motgift: Det finnes ingen motgift.

Dødelighet: Inntak av små doser kan medføre døden i løpet av få timer.

#3 Tyrihjelm – ble brukt til dødspiler

Stormhatten er en meget giftig plante
© Shutterstock/Bankiras

Tyrihjelm er en staude med karakteristiske lilla blomster som, avhengig av art, vokser i parker, skoger og nær vann. Hele planten er giftig, men særlig frø og røtter er farlige.

Giften i stormhatten er akonitin, som både er en nervegift og en hjertegift. Det betyr at giften ikke bare påvirker nervesystemet og signalene til muskelene, men også rammer blodomløpet, inkludert hjertemuskulaturen. Hvis du tar en bit av en tyrihjelm, er symptomene derfor en cocktail av prikkende tær og føtter, synsforstyrrelser, lammelse, oppkast, hjertearytmi og åndedrettsstans.

Tyrihjelmgift har lenge vært fryktet og beryktet, og derfor har den også blitt brukt til å lage dødelige giftpiler i kriger i oldtiden.

Motgift: Det finnes ingen motgift.

Dødelighet: Inntak av 2–4 gram tyrihjelm kan drepe et menneske på få timer. Spiser man større doser, kan døden være nesten øyeblikkelig.

#4 Geithams – tre ganger så kraftig som vanlig veps

Den store gedehams har en kraftig gift
© Shutterstock/CarlosR

Geithamsen er en vepseart som kjenntegnes av en svart kropp på cirka fire centimeter med en gul bakpart som har svarte tverrgående striper. Den ses helst sent på sommeren ved enger, skoger og hager i det meste av Europa.

Geithamsen kan i motsetning til bier stikke flere ganger, og giften er tre ganger så kraftig som hos vanlig veps. Det kommer blant annet av at giften har høy konsentrasjon av acetylcholin, som forsterker følelsen av smerte fra stikket.

Giften inneholder dessuten også enzymet fosfolipase A, som både bryter ned celleveggene og er svært allergiframkallende. Symptomene omfatter derfor smerte, hevelse og rødme. Er man allergisk for giften kan et stikk i tillegg resultere i kløe, oppkast og hevelser i luftveiene.

I motsetning til bier tiltrekkes geithamsen av kunstig lys og kjøtt, så du risikere å få summende besøk hvis du sitter på terassen og spiser biff i lampeskinn.

Motgift: Stikk krever sjelden behandling med mindre man er allergisk. Ved allergi kan man motvirke stikket med en sprøyte adrenalin, som får blodkarene til å trekke seg sammen så luftveiene åpnes.

Dødelighet: Dødsfall er sjelden, men kan forekomme ved allergi og stikk i hals eller munn.

#5 Selsnepe – død på få minutter

Gifttyden er en af de mest giftige planter
© Shutterstock/Kostrez

Selsnepa er giftkjeksens litt mer vemmelige lillebror. Av utseende ligner den giftkjeks, men den er noe mindre og blir mellom 50 og 100 centimeter. Den finnes ved strender, myrer og vann og blomstrer på slutten av sommeren.

Selsnepa er ekstremt giftig. Det er den fordi den inneholder den svært virksomme nervegiften cicutoksin, som, på samme måte som koniin i giftkjeks, påvirker nervesystemets signaler til musklene og svekker evnen deres til å trekke seg sammen. Men med selsnepe går det mye raskere. Før lammelsene når åndedrettsmuskulaturen, gir giften til selsnepa også symptomer som oppkast, kramper, hukommelsessvikt og koma.

Selsnepa har en del likheter med spiselige arter av kjørvel, og derfor må man være påpasselig når man er ute og sanker urter til kvelds.

Motgift: Der finnes ingen motgift.

Dødelighet: Inntak av små doser skal kunne medføre døden i løpet av 15 minutter.

#6 Huggorm – hugger med blodgift, nedlegges av pinnsvin

Hugormens bid indeholder blodgift

Den europeiske huggormen er en kraftig slange med sikksakkstriper som avhengig av kjønn er brune eller nesten svarte. Den kan også være ensfarget. Huggormen finnes i skog og mark og ved myrer, og den ses oftest i sommermånedene, da den skal spise seg feit før vinterdvalen.

Væsken som giftkjertlene til huggormen produserer, inneholder mange forskjellige giftstoffer. Det viktigste er en blodgift som virker antikoagulerende, ødelegger de røde blodlegemene og forårsaker vevsdød. Det gir blant annet hevelser, prikking i huden og veskeansamling.

Selv om huggormen har en farlig gift, har den faktisk mange fiender i naturen. En av dem er pinnsvinet, som gjerne spiser en huggorm hvis det skulle falle seg slik.

Motgift: Det finnes en motgift, men uheldigvis er det en betydelig risiko for at den kan gi en allergisk reaksjon.

Dødelighet: Et bitt er sjelden dødelig, og risikoen for å dø av et vepsestikk anses for å være større. Men det gjelder ikke nødvendigvis når det dreier seg om barn, siden de er mer sårbare overfor huggormgift.

#7 Liljekonvall – kan forveksles med sommermat

Liljekonvallen indeholder giftige glykosider
© Shutterstock/Nebuvo

Liljekonvall er en staude med store grønne blader, hvite klokker, og bær som er røde når de er modne. Den vokser på skogbunn og i hager og blomstrer i mai og juni. Liljekonvallen har en søtlig lukt, men la deg ikke lure. Hele planten er giftig og inneholder hjerteglykosider og saponiner.

Glykosider er kjemiske forbindelser mellom en eller flere sukkerarter og et organisk molekyl. De finnes i mange forskjellige varianter, blant annet den giftige i liljekonvallen.

Hjerteglykosidene har en stimulerende effekt på pumpeevnen til hjertet, noe som kan gi hjertearytmi og hjertestans. Saponiner virker nedbrytende og kan gi hemolyse, altså nedbryting av røde blodlegemer.

Liljekonvall har på samme måte som selsnepa likheter med en spiselig plante. Den ligner nemlig på ramsløk, som likevel skiller seg fra liljekonvallen ved å gi fra seg en hvitløksaktig duft når man gnir på bladene.

Motgift: Det finnes ingen direkte motgift, men man kan gi ulike medisiner for å unngå skadelige giftvirkninger.


Dødelighet: Inntak kan være dødelig, særlig for barn.

Les også:

Continental drift
Undergrunnen

Tenk om vi ikke hadde kontinentaldrift?

0 minutter
Avalance
Fjell

Den hvite døden lurer i fjellet

3 minutter
Fjesing
Fisk

Fjesing er Nord-Europas giftigste fisk

2 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!