Sjelden vulkan på havbunnen er et «direkte vindu» til jordens indre
400 meter nede i det iskalde Barentshavet har forskere oppdaget en aktiv gjørmevulkan – for bare andre gang.
Det var forskningsskibet Kronprins Haakon og undervandsfartøjet ROV Aurora, som i samarbejde gjorde det muligt at opdage den lille åbning 400 meter under havets overflade.
Takket være en av verdens mest avanserte forskningsskip og en fjernstyrt undervannsrobot har norske forskere oppdaget en aktiv gjørmevulkan på havbunnen i Barentshavet.
Det er bare andre gang en vulkan av den typen har blitt funnet på bunnen av dette iskalde havet. Og nå håper geologene fra Norges arktiske universitet, UiT, at det usedvanlige fenomenet kan gi dem adgang til noen av klodens innerste hemmeligheter.
«Du kunne se overraskelsen, spenningen og gleden som spredte seg i teamet akkurat i det øyeblikket vi så det på skjermen. Min første tanke var: «Jeg vil ned dit og stikke armen i den!» «, forklarer Irene Viola, som er Erasmus-student ved UiT i en pressemelding.
Gjørmevulkanen ble oppdaget i det sørvestlige Barentshavet, om lag 70 nautiske mil sør for Bjørnøya, mellom Svalbard og det norske fastlandet. Her ligger den undersjøiske åpningen på hele 400 meters dyp i et krater som er 300 meter bredt og 25 meter dypt.
Årsaken til selve krateret er ifølge forskerne antagelig massive utslipp av metangass som har ligget innesperret under den siste istiden for 18 000 år siden.
Undervannsvulkanen som har fått navnet Borealis Mud Volcano, er om lag 7 meter i diameter og 2,5 meter høy, og produserer kontinuerlig væske med høyt innhold av den kraftige drivhusgassen metan.
Derfor håper geologene at utslippet kan gi dem bedre innsikt i hvilken påvirkning gassene kan ha på økosystemene i området.
Spytter ut gjørme fra jordens indre
Den eneste andre kjente gjørmevulkanen i området er Håkon Mosby-vulkanen, som ble oppdaget allerede i 1995 og ligger på hele 1250 meters dyp sør for Svalbard.
De to undervannsvulkanene kan bli viktige redskaper i vår forståelse av klodens indre siden de spytter ut en cocktail av gass, vann og partikler som kan komme fra et dyp på et par hundre meter og helt ned til flere kilometer.
Den røde prikken viser hvor gjørmevulkanen ble oppdaget – sør for Bjørnøya.
Derfor håper forskerne at de ved å finstudere sammensetningen av gjørma kan få et «direkte vindu» inn i de gåtefulle lagene og utviklingen de har gjennomgått.
Samtidig er selve krateret hjem for et unikt og uforstyrret økosystem av blant annet sopp, sjøanemoner, havedderkopper og en lang rekke ulike bakterier.
«Å utforske havbunnen og oppdage nye metan-innsig er som å finne skjulte skatter. Det er fullt av overraskelser. Vi har funnet tusenvis av slike innsig», forteller professor Stefan Buenz, som var leder av ekspedisjonen, i en pressemelding.
«Likevel, hver gang vi går ned til havbunnen, får vi en følelse av at vi nettopp har begynt å forstå det store og utrolige mangfoldet av slike innsig-systemer», sier professoren.