Se video: Liten slange svelger rekordstort bytte for sin størrelse
En liten, ufarlig afrikansk slange har vist seg å ha superkrefter.
Den ekstremt elastiske huden til slangen Dasypeltis gansi gjør at den kan spise hele vaktelegg og spytte ut skallet etterpå.
Verdens lengste slange, pytonslangen, er beryktet for å sluke alt fra meterlange alligatorer til fullvoksne hjortedyr og til og med mennesker.
Men i en spisekonkurranse mellom verdens slangearter ville det sannsynligvis være en liten, ufarlig og ganske ukjent afrikansk slange som ville tatt førsteplassen.
Det forteller professor i biologi Bruce Jayne ved universitetet i Cincinnati i USA.
Han har nettopp publisert en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Zoology om kjevekapasiteten til en vestafrikansk slange, Dasypeltis gansi.
Utkonkurrerer pytonslanger
Slangeslekten Dasypeltis kalles også eggslanger, og D. gansi, som blir rundt 90 centimeter lang, er kjent for å svelge hele vaktelegg.
Den kan faktisk svelge et større bytte – i forhold til sin egen lengde og vekt – enn den burmesiske pytonslangen, en av de største og mest beryktede artene i verden.
I fjor gjennomførte Jayne den samme studien for burmesiske pytonslanger.
CT-skanning av det maksimale gapet til en rottesnok (t.v.) og en Dasypeltis gansi (t.h.) med samme snutelengde. Det grå området viser den delen av den maksimale munnvidden som kan tilskrives den tøyelige huden mellom kjevene.
Og resultatene viser at den lille afrikanske slangen kan svelge byttedyr med et tverrsnittsareal som er mer enn dobbelt så stort som den tunge kvelerslangen, når slangenes egen størrelse tas med i beregningen.
Studien ble utført ved hjelp av blant annet CT-skanning og 3D-printede måleinstrumenter, som også gjorde det klart hvor hemmeligheten bak det enorme gapet ligger.
Se hvordan det ser ut når eggslangen åpner gapet:
Den lille slangen har det den amerikanske professoren kaller «spektakulært tøyelig hud» mellom høyre og venstre underkjevebein, noe som gjør at reptilet kan utvide munnen med 50 prosent.
Til sammenligning kan burmesiske pytonormer utvide munnen med 43 prosent.
Den amerikanske biologiprofessoren mener at kjeven er viktig for overlevelseni, ettersom eggene har lite volum i forhold til tverrsnittet. Derfor må slangen åpne munnen på vidt gap for å få i seg næringen den trenger.
Resten av eggspiserens kropp er også tilpasset det runde byttet.
Reptilets ryggrad kan for eksempel vri seg på en måte som gjør det mulig å knekke hele egg når de har kommet inn i kroppen. Dette frigjør det næringsrike indre av egget før slangen spytter ut skallet.
Den vestafrikanske eggspiseren har også en tannløs, myk munn som hjelper den med å få tak i de glatte, runde eggene.