Rovdyr angrep de lange halsene til havkrypdyr
Etter to hundre år med mistanker bekrefter fossile funn for første gang det makabre scenarioet.
Studien tyder på at lange halser som hjalp noen forhistoriske havkrypdyr med å finne mat, var fristende mål for rovdyr som for eksempel Nothosaurus giganteus, som her biter over halsen på byttet sitt.
I 1830 malte den britiske paleontologen Henry De la Beche det berømte maleriet «Duria Antiquior» i et forsøk på å skildre livet i det forhistoriske havet.
Sentralt i maleriet er et havkrypdyr med den lange halsen klemt fast mellom kjevene på et nådeløst rovdyr.
Selv om den lange halsen kan ha gitt disse havkrypdyrene en evolusjonær fordel, har paleontologer som De la Beche i snart to hundre år hatt en mistanke om at det samtidig gjorde dem sårbare overfor rovdyr.
Nå har tyske forskere funnet beviser for at rovdyr bet av halsen på havkrypdyrene.
Et av fortidens ofre var den vanlige Tanystropheus, et av de merkeligste eksemplene på langhalsede havkrypdyr fra dinosaurenes tid. Dette havkrypdyret hadde en hals som var tre ganger så lang som kroppen og halen til sammen.
Halsen bitt tvers av
Forskerne undersøkte 240 millioner år gamle fossiler av hode og hals fra to arter av Tanystropheus som begge hadde tydelige bittmerker i halsregionen.
Den ene har vært om lag en og en halv meter lang, mens den andre kan ha vært opptil seks meter lang.
Ut ifra måten knoklene var ødelagt på, og den tette avstanden mellom de tydelige bittmerkene kunne forskerne trekke en makaber konklusjon.
«Det er et direkte bevis på at rovdyr har bitt av halsen på havkrypdyr. På de to undersøkte eksemplarene ble halsen bitt tvers av», sier professor Stephan Spiekman, paleontolog ved det statlige naturhistoriske museet i Stuttgart og medforfatter av studien.
Forskere peker ut mistenkte
Forskerne kunne også avsløre potensielle gjerningsmenn ved å sammenligne fossilenes tannmerker med kjever på ulike rovdyr som levde samtidig med Tanystropheus.
På grunn av den minimale størrelsen har all verdens ulike rovdyr i havet kunnet bite av halsen på den lille arten av Tanystropheus.
Men bare enorme havkrypdyr har klart å gjøre det samme med den seks meter lange Tanystropheus.
Den hovedmistenkte er ifølge forskerne en fem til sju meter lang nothosaur som selv svømte rundt i fortidens hav.
Selv om den lange halsen gjorde dyrene til lette mål for rovdyrenes skarpe tannsett, påpeker forskerne som står bak studien, at halsen må ha vært vellykket evolusjonært sett.
Evolusjonær avveining
Ekstremt lange halser hjalp sannsynligvis fortidens havkrypdyr med å fange fisk og andre dyr ettersom kroppene deres nesten ikke var synlige på havbunnen.
Evolusjonens utvikling viser også at flere ulike grupper av havkrypdyr ulike steder på jorden utviklet veldig lange halser uavhengig av hverandre i løpet av 175 millioner år.
«Evolusjon er et spill med avveininger. Fordelen med å ha en lang hals ser likevel ut til å ha veid opp for risikoen for å bli angrepet av et rovdyr», sier professor Stephan Spiekman.