Synker ikke grunnen sammen når vi pumper opp oljen?

Olje og gass ligger i mikroskopiske hulrom i mer eller mindre porøse bergarter. Disse hydrokarbonene, som de også kalles, finnes i varierende dybde i berggrunnen, ofte på 2000–4000 meters dyp. Hulrommene kan samlet sett utgjøre over 30 prosent av bergartens volum. På grunn av lagene av bergarter ovenfor har oljen et forholdsvis stort trykk i hulrommene. Når oljeproduksjonen blir satt i gang og oljen pumpes opp, faller trykket i hulrommene i det oljeførende laget, som så blir presset sammen av lagene over. Det gjør faktisk at jordoverflaten eller havbunnen synker ned. Til en viss grad er det imidlertid mulig å kompensere for denne effekten ved å pumpe saltvann tilbake i borehullene. Nedsynkingen er blant annet konstatert i Nordsjøen. I 1987 – 16 år etter at oljeproduksjonen på Ekofisk-feltet begynte – måtte boreplattformene heves seks meter for å unngå å bli overskylt av havet. I 1994 hadde nedsynkingen økt med seks meter, og det måtte konstrueres nye plattformer.