Slurv utløser verdens største oljekatastrofe

Boreriggen eksploderer igjen

Ved å mobilisere sine siste krefter klarer Mike Williams å komme seg løs fra ståldøra. Han kan ikke reise seg opp, men kravler i stedet langs gulvet da enda en eksplosjon ryster boreplattformen.

Denne gangen blir det sluppet løs så voldsomme krefter at Williams blir blåst ti meter bakover i rommet og smeller hodet rett inn i en vegg.

Blodet renner fra en dyp flenge i pannen hans og strømmer ned i øynene, slik at han ikke kan se hånden for seg. Han kjemper for å komme seg opp, men luften inne i rommet er nå så tykk og sviende av røyk at han har store problemer med å trekke pusten.

«Jeg må ut. Det kan godt være jeg dør der ute, men jeg må ut», innser han og famler seg mot dekket.

Deepwater Horizon borer dypt

Den flytende riggen er bygd for å arbeide ved ekstreme dybder. Riggen boret i 2009 verdens på det tidspunkt dypeste oljebrønn, 10.685 meter ned i dypet.

I 2010 er erfaringene med boringer på så stor dybde minimale. Oljeindustrien har tidligere holdt seg på grunt vann, men i takt med at oljereservene svinner inn, har blikket blitt vendt mot dypet.

Da katastrofen inntreffer, er brønnen stukket 1600 meter ned til havbunnen og ytterligere 4000 meter ned i undergrunnen for å nå det svarte gullet.

Flammene sluker plattformen

I samme øyeblikk som Mike Williams tumler ut på dekket, går det opp for ham at Deepwater Horizon er fortapt. Boreriggen er omgitt av flammer, samtlige overflater er dekket av slam og klebrig olje, og rundt på dekket ligger hardt sårede besetningsmedlemmer som stønner og vrir seg i smerte.

Kolleger forsøker desperat å unngå flammene, og langt nede på det blikkstille havet kan han se en livbåt på vei vekk fra marerittet. I et kort sekund vurderer Williams å gå om bord i en redningsflåte.

Men så slår det ham at han må tilkalle hjelp.

Olje og gass skyter opp fra dypet

Deepwater Horizon er rammet av en såkalt blowout, en ukontrollert utblåsning av gass og olje fra undergrunnen. Ved utblåsningen er en gigantisk boble av gass, olje og slam skutt gjennom borerøret og opp over overflaten i en mer enn 70 meter høy geysir.

På boreriggen har gassen øyeblikkelig blitt sugd inn i ventilasjonsanleggene, hvor den har kommet i kontakt med maskineri som slår gnister. Resultatet er voldsomme gasseksplosjoner og kraftige branner, som også får næring av den oljen som er blåst opp fra dypet.

Kapteinen kjemper for Deepwater Horizon

Da Williams kommer opp på broa, har kaptein Curt Kuchta allerede gitt ordre om at alle skal forlate boreriggen. De fleste som er i stand til det, har nå gått i båtene, men på broa befinner kapteinen og en håndfull besetningsmedlemmer seg fortsatt.

Taust iakttar Williams hvordan Kuchta og folkene hans kjemper en desperat kamp for å få situasjonen under kontroll. Igjen og igjen forsøker de å aktivere de systemene som skal stenge ned oljebrønnen og dermed forebygge oljeutslipp, men systemene lystrer ikke.

Heller ikke den nødprosedyren som skal frigjøre plattformen fra boringen, får de til å fungere. Med denne manøveren ville Deepwater Horizon ha kunnet seile vekk fra hele det eksplosive utslippet.

Når det står klart at alle muligheter for å begrense katastrofen er brukt opp, tar den 23-årige navigatøren Andrea Fleytas resolutt affære. Uten å spørre kapteinen om tillatelse sender hun ut nødmelding over radioen.

«Mayday, mayday, dette er Deepwater Horizon. Vi har en ukontrollerbar brann om bord.»

Hun overdriver ikke. Brannen er utenfor enhver kontroll, og opp mot 90 meter høye flammer skyter nå opp fra Deepwater Horizon i et inferno som kan man se på over 60 kilometers avstand.

Nødsystemene svikter

Ved et ukontrollert utslipp av gass og olje bør en såkalt blowoutpreventer bli aktivert. Det er en enorm utblåsningssikring i form av en rekke sikkerhetsventiler som monteres på toppen av borebrønnen nede på havbunnen.

Deepwater Horizons blowoutpreventer er 16 meter høy og veier omkring 300 tonn.

Blowoutpreventerens oppgave er å forsegle brønnen hvis det oppstår for høyt trykk, og forhindre et eksplosivt utslipp til overflaten. Men sikringen svikter, og dermed har gassen og oljen fritt spillerom.

Siste mann om bord hopper for livet

I løpet av de få minuttene Mike Williams har oppholdt seg på broa, har alle livbåter blitt satt på havet. Men det er fortsatt ti personer igjen på den brennende riggen – og bare en oppblåsbar gummibåt som skal senkes ned på vannet med en kran.

Mens eksplosjoner braker rundt på dekket, svinger Williams og et par andre gummibåtene ut over relingen og pumper inn luft i den. Varmen fra ilden er nå så ille at de frykter at båten hvert øyeblikk skal smelte, eller at de selv skal bli kokt levende.

Etter noe som føles som en evighet, men i virkeligheten bare er et par minutter, er gummibåten omsider blåst opp. Forsiktig løfter Williams og kapteinen en båre med et såret besetningsmedlem om bord.

Deretter kravler de andre om bord, en etter en, men plutselig begynner flåten å gli raskt ned mot vannet. Tilbake på den dødsdømte boreriggen står Mike Williams og kaptein Kuchta, som bare kan se på mens den eneste redningsplanken forsvinner ut av rekkevidde.

«Enten brenner vi opp, eller så må vi hoppe», utbryter Williams. Sekundet etter tar de begge skrittet ut i intetheten og lar seg falle fra dekket i knapt 28 meters høyde over havet.

Da Williams kommer opp til overflaten igjen, er han smurt inn i olje fra topp til tå. Han har vondt overalt. Det er som om hver eneste knokkel i kroppen har blitt knust i det brutale sammenstøtet med havet.

Havoverflaten er tykk av olje og står i brann. I en kamp for livet svømmer Williams det beste han har lært, i konstant frykt for at ilden når som helst skal innhente ham.

Til slutt er alle krefter brukt opp. I det øyeblikket hører han en stemme tett på og merker en hånd som griper etter ham. Han blir trukket i sikkerhet på forsyningsskipet Damon B. Bankston, som har blitt fortøyd til Deepwater Horizon.

Oljen fosser ut i havet

Av 126 besetningsmedlemmer om bord på boreriggen omkommer 11, antagelig ved de to eksplosjonene. Res­ten blir reddet i sikkerhet til helikoptre og redningsfartøy, som myldrer til den brennende riggen etter nødmeldingen til Andrea Fleytas.

Etter å ha stått i flammer i 36 timer er Deepwater Horizon forvandlet til en forvridd metallmasse som kollapser og synker til bunns 400 meter fra borestedet.

Riggen tar med seg borerøret, og umåtelige mengder olje spruter ut i havet. Katastrofen har blitt enda mer dramatisk. Hele miljøet i Mexicogolfen står nå på spill.

Denne artikkelen er basert på etterforskningsrapporter, tv-klipp, artikler, pressemeldinger og ikke minst boka «The Gulf of Mexico Oil Spill» av Courtney Farrell.