US Coast Guard

Slurv utløser verdens største oljekatastrofe

En 70 meter høy geysir av olje og gass bryter ut i brann. Ved boreplattformen Deepwater Horizon står besetningen nå midt i et mareritt som snart skal utvikle seg til historiens verste utslipp av olje.

Da Mike Williams litt før ti om kvelden hører en susende og vislende lyd fra dieselmotorene på Deepwater Horizon, sniker uroen seg inn på ham.

Den ledende elektronikkteknikeren befinner seg på kontoret sitt på boreriggen da det som skulle ha vært en nattevakt som alle andre, brått skifter karakter.

«Pip, pip, pip, pip», lyder alarmen på datamaskinen hans, og foruroliget bestemmer Williams seg for å gå til maskinrommet og sjekke hva som er galt. Men da han skyver kontorstolen tilbake og reiser seg, eksploderer dataskjermen på skrivebordet i en byge av glasskår.

I samme øyeblikk går lyset. Williams famler seg fram mot døra til maskinrommet i stummende mørke.

Akkurat idet han tar i dørhåndtaket, drønner en øredøvende eksplosjon gjennom hele boreriggen og flår den tunge ståldøra av hengslene. Den treffer Williams, som blir slynget opp mot veggen og lander på gulvet. Han blir liggende med døra over seg.

«Det var det. Jeg skal dø akkurat her, akkurat nå», tenker han mens han fortumlet gisper etter pusten.

Plattformen er en flytende by

Plattformen har kostet 3,9 milliarder kroner og er som et minisamfunn på havet, en høytliggende by som tårner seg 115 meter opp over overflaten. I fritiden kan plattformens 126 besetningsmedlemmer nyte en film på en egen kino eller hygge seg i bowlinghallen.

Siden 5. februar 2010 har mannskapet på riggen arbeidet med å bore ned til Macondo-oljefeltet i Mexicogolfen for å gjøre klar til oljeproduksjon. Like før ulykken er oppgaven avsluttet.

© Shutterstock

Bak katastrofen

  • Hvem? 126 besetningsmedlemmer på boreriggen Deepwater Horizon, eid av Transocean og leid ut til oljeselskapet BP.
  • Hva? 20. april 2010 eksploderer boreplattformen i et hav av flammer. Ulykken fører til historiens største oljeutslipp på havet.
  • Hvor? Deepwater Horizon befinner seg i Mexicogolfen, om lag 80 kilometer fra USAs kyst.

Boreriggen eksploderer igjen

Ved å mobilisere sine siste krefter klarer Mike Williams å komme seg løs fra ståldøra. Han kan ikke reise seg opp, men kravler i stedet langs gulvet da enda en eksplosjon ryster boreplattformen.

Denne gangen blir det sluppet løs så voldsomme krefter at Williams blir blåst ti meter bakover i rommet og smeller hodet rett inn i en vegg.

Blodet renner fra en dyp flenge i pannen hans og strømmer ned i øynene, slik at han ikke kan se hånden for seg. Han kjemper for å komme seg opp, men luften inne i rommet er nå så tykk og sviende av røyk at han har store problemer med å trekke pusten.

«Jeg må ut. Det kan godt være jeg dør der ute, men jeg må ut», innser han og famler seg mot dekket.

Deepwater Horizon borer dypt

Den flytende riggen er bygd for å arbeide ved ekstreme dybder. Riggen boret i 2009 verdens på det tidspunkt dypeste oljebrønn, 10.685 meter ned i dypet.

I 2010 er erfaringene med boringer på så stor dybde minimale. Oljeindustrien har tidligere holdt seg på grunt vann, men i takt med at oljereservene svinner inn, har blikket blitt vendt mot dypet.

Da katastrofen inntreffer, er brønnen stukket 1600 meter ned til havbunnen og ytterligere 4000 meter ned i undergrunnen for å nå det svarte gullet.

Mange dyr ble rammet av det enorme utslippet. Det rammet særlig fugler, skilpadder og delfiner.

© US Coast Guard

Flammene sluker plattformen

I samme øyeblikk som Mike Williams tumler ut på dekket, går det opp for ham at Deepwater Horizon er fortapt. Boreriggen er omgitt av flammer, samtlige overflater er dekket av slam og klebrig olje, og rundt på dekket ligger hardt sårede besetningsmedlemmer som stønner og vrir seg i smerte.

Kolleger forsøker desperat å unngå flammene, og langt nede på det blikkstille havet kan han se en livbåt på vei vekk fra marerittet. I et kort sekund vurderer Williams å gå om bord i en redningsflåte.

Men så slår det ham at han må tilkalle hjelp.

Olje og gass skyter opp fra dypet

Deepwater Horizon er rammet av en såkalt blowout, en ukontrollert utblåsning av gass og olje fra undergrunnen. Ved utblåsningen er en gigantisk boble av gass, olje og slam skutt gjennom borerøret og opp over overflaten i en mer enn 70 meter høy geysir.

På boreriggen har gassen øyeblikkelig blitt sugd inn i ventilasjonsanleggene, hvor den har kommet i kontakt med maskineri som slår gnister. Resultatet er voldsomme gasseksplosjoner og kraftige branner, som også får næring av den oljen som er blåst opp fra dypet.

Utett sement utløste katastrofen

Verdens største oljeutslipp kunne ha vært unngått. Etter katastrofen har eksperter gjennomgått hendelsesforløpet i detalj og slått fast at ulykken ble utløst av flere slurvefeil. Oljeselskapet BP ville spare penger og droppet viktige kontroller og sikkerhetstiltak. Ifølge eks­pertene var det særlig den mang­lende kontrollen av sementen som kom til å koste dyrt. Sementen som skulle isolere borebrønnen, var utett, og olje og gass hadde derfor fri adgang til brønnen. En rekke ekstra sikkerhetsmekanismer skulle ha bremset oljen, men dårlige beslutninger og sviktende mekanikk dømte riggen til døden.

© Claus Lunau

Sementen krakelerer

Oljebrønnen er kapslet inn i en beskyttende vegg av sement. Veggen skal forhindre gass og olje i å trenge inn og presse seg videre opp. Sementen viser seg å være ustabil under det høye trykket i dypet, og veggen blir derfor utett.

Vann oppløser sølepropp

Deepwater Horizon har begynt å pumpe saltvann ned i brønnen for å gjøre klar til frakobling. Men saltvannet fortynner boreslammet som holder gass og olje nede. Gass og olje skyver nå det fortynnede sølen foran seg med høy fart.

Røret blir ikke forseglet

Blowoutpreventeren på havbunnen er bygget for å forhindre et eksplosivt utslipp. En kraftig platesaks skal klippe borerøret og dermed forsegle det. Men røret er blitt skjevt, og systemet slår feil.

Gass og olje sivet inn i oljebrønnen gjennom en vegg av sement

Gass og olje sivet inn i oljebrønnen gjennom en vegg av sement. Herfra fikk den eks­plosive blandingen fritt løp mot overflaten.

Kapteinen kjemper for Deepwater Horizon

Da Williams kommer opp på broa, har kaptein Curt Kuchta allerede gitt ordre om at alle skal forlate boreriggen. De fleste som er i stand til det, har nå gått i båtene, men på broa befinner kapteinen og en håndfull besetningsmedlemmer seg fortsatt.

Taust iakttar Williams hvordan Kuchta og folkene hans kjemper en desperat kamp for å få situasjonen under kontroll. Igjen og igjen forsøker de å aktivere de systemene som skal stenge ned oljebrønnen og dermed forebygge oljeutslipp, men systemene lystrer ikke.

Heller ikke den nødprosedyren som skal frigjøre plattformen fra boringen, får de til å fungere. Med denne manøveren ville Deepwater Horizon ha kunnet seile vekk fra hele det eksplosive utslippet.

Mange dyr ble rammet av det enorme utslippet. Det rammet særlig fugler, skilpadder og delfiner.

© Win McNamee/Getty Images

Når det står klart at alle muligheter for å begrense katastrofen er brukt opp, tar den 23-årige navigatøren Andrea Fleytas resolutt affære. Uten å spørre kapteinen om tillatelse sender hun ut nødmelding over radioen.

«Mayday, mayday, dette er Deepwater Horizon. Vi har en ukontrollerbar brann om bord.»

Hun overdriver ikke. Brannen er utenfor enhver kontroll, og opp mot 90 meter høye flammer skyter nå opp fra Deepwater Horizon i et inferno som kan man se på over 60 kilometers avstand.

Nødsystemene svikter

Ved et ukontrollert utslipp av gass og olje bør en såkalt blowoutpreventer bli aktivert. Det er en enorm utblåsningssikring i form av en rekke sikkerhetsventiler som monteres på toppen av borebrønnen nede på havbunnen.

Deepwater Horizons blowoutpreventer er 16 meter høy og veier omkring 300 tonn.

Blowoutpreventerens oppgave er å forsegle brønnen hvis det oppstår for høyt trykk, og forhindre et eksplosivt utslipp til overflaten. Men sikringen svikter, og dermed har gassen og oljen fritt spillerom.

Oljen spredte seg med alarmerende fart

Syv millioner tonn olje om dagen fosser ut i Mexicogolfen og spreder seg raskt.

© Claus Lunau

Oljeutslipp 26. april

Seks dager etter ulykken dekker den løpske oljen allerede mer enn 1500 kvadratkilometer.

© Claus Lunau

Oljeutslipp 27. juni

På utslippets verste punkt dekker oljen over 75.000 kvadratkilometer af Mexicogolfen.

Siste mann om bord hopper for livet

I løpet av de få minuttene Mike Williams har oppholdt seg på broa, har alle livbåter blitt satt på havet. Men det er fortsatt ti personer igjen på den brennende riggen – og bare en oppblåsbar gummibåt som skal senkes ned på vannet med en kran.

Mens eksplosjoner braker rundt på dekket, svinger Williams og et par andre gummibåtene ut over relingen og pumper inn luft i den. Varmen fra ilden er nå så ille at de frykter at båten hvert øyeblikk skal smelte, eller at de selv skal bli kokt levende.

Etter noe som føles som en evighet, men i virkeligheten bare er et par minutter, er gummibåten omsider blåst opp. Forsiktig løfter Williams og kapteinen en båre med et såret besetningsmedlem om bord.

Deretter kravler de andre om bord, en etter en, men plutselig begynner flåten å gli raskt ned mot vannet. Tilbake på den dødsdømte boreriggen står Mike Williams og kaptein Kuchta, som bare kan se på mens den eneste redningsplanken forsvinner ut av rekkevidde.

«Enten brenner vi opp, eller så må vi hoppe», utbryter Williams. Sekundet etter tar de begge skrittet ut i intetheten og lar seg falle fra dekket i knapt 28 meters høyde over havet.

© Breck P. Kent/Shutterstock

Ingeniører kjemper mot oljen

Gang på gang forsøker Ingeniørene fra BP seg med nye metoder for å stoppe den oljen. Men først over tre måneder etter ulykken klarer de å bremse utslippene. Før det var alle forsøkene en fiasko.

Da Williams kommer opp til overflaten igjen, er han smurt inn i olje fra topp til tå. Han har vondt overalt. Det er som om hver eneste knokkel i kroppen har blitt knust i det brutale sammenstøtet med havet.

Havoverflaten er tykk av olje og står i brann. I en kamp for livet svømmer Williams det beste han har lært, i konstant frykt for at ilden når som helst skal innhente ham.

Til slutt er alle krefter brukt opp. I det øyeblikket hører han en stemme tett på og merker en hånd som griper etter ham. Han blir trukket i sikkerhet på forsyningsskipet Damon B. Bankston, som har blitt fortøyd til Deepwater Horizon.

Slam tvinger oljen tilbake

  1. august klarer ingeniørene endelig å bremse historiens største oljeutslipp. En enorm propp blir plassert på toppen av oljebrønnen og bremser strømmen av olje fra undergrunnen. Deretter kan BP pumpe slam ned i brønnen. I åtte timer pumper oljeselskapet det tunge slammet ned i dypet, og den samlede vekten driver til slutt oljen tilbake til reservoaret dypt under havbunnen. Helt til slutt pumper ingeniørene sement inn samme vei, slik at brønnen blir stengt av permanent.

Rør til slam

Slam pumpes fra kommandoplattformen ned til havbunnen.

1

Trykkfordeler

Slam ledes inn i en modul som regulerer trykket.

2

Blowoutpreventer

Fra trykkfordeleren ledes slam inn gjennom blowout­preventeren og videre ned i oljebrønnen.

3

Tilbake i reservoaret

Slammet driver oljen tilbake i reservoaret, og senere forsegles boringen.

4
©

Oljen fosser ut i havet

Av 126 besetningsmedlemmer om bord på boreriggen omkommer 11, antagelig ved de to eksplosjonene. Res­ten blir reddet i sikkerhet til helikoptre og redningsfartøy, som myldrer til den brennende riggen etter nødmeldingen til Andrea Fleytas.

Etter å ha stått i flammer i 36 timer er Deepwater Horizon forvandlet til en forvridd metallmasse som kollapser og synker til bunns 400 meter fra borestedet.

Riggen tar med seg borerøret, og umåtelige mengder olje spruter ut i havet. Katastrofen har blitt enda mer dramatisk. Hele miljøet i Mexicogolfen står nå på spill.

Denne artikkelen er basert på etterforskningsrapporter, tv-klipp, artikler, pressemeldinger og ikke minst boka «The Gulf of Mexico Oil Spill» av Courtney Farrell.