I et fritt marked styres bensinprisen i bunn og grunn av forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter råolje – altså hvor mye råolje som er tilgjengelig på markedet, og hvor mye kundene trenger.
Økonomen Adam Smith framsatte i 1776 teorien om at det i det perfekte markedet er balanse mellom de to. Når tilbudet ikke kan følge med etterspørselen, stiger prisen.
Forskere har forsøkt å utvikle statistiske modeller til å forutsi prisen på råolje i framtiden, men modellenes nøyaktighet kan raskt komme til kort overfor virkelighetens uforutsigbarhet.
Oljekrisene i 1970-årene og 1980-årene ble for eksempel skapt av problemer på tilbudssiden, mens den økende oljeprisen i 2003 og framover skyldtes økende etterspørsel etter råolje – først og fremst drevet av kraftig økonomisk vekst i land som Kina.
Verdens 5 største oljeland
Hvis prisene på bensin skal falle, krever det at landene med de største oljereservene sender mer råolje på markedet.
1. Venezuela
Med om lag 18 prosent av de kjente oljereservene i verden ligger Venezuela på førsteplassen med 304 milliarder fat olje. Eksporten begrenses av blant annet problemer med råoljekvaliteten.
2. Saudi-Arabia
Kongeriket på Den arabiske halvøy har 17 prosent av verdens olje, 298 milliarder fat råolje. Saudi-Arabia er dessuten verdens største eksportør av råolje.
3. Canada
Verdens tredje største forekomst av olje finnes kanskje litt overraskende i Canada, som sitter på 10 prosent eller 168 milliarder fat. Landet er den sjette største eksportøren av olje i verden.
4. Iran
Iran råder med 158 milliarder fat over ni prosent av verdens råolje. Sammen med resten av landene i den oljeeksporterende organisasjonen OPEC står Iran for 79,4 prosent av oljeserverne.
5. Irak
Irak inntar femteplassen på listen med 145 milliarder fat råolje, åtte prosent av verdens reserver. Blant OPEC-landene er Irak den nest største produsenten etter Saudi-Arabia.
Med andre ord er ikke det globale oljemarkedet perfekt, men fremfor alt påvirket av faktorer som kan være vanskelige å forutsi.
Maksprisen på bensin og diesel styres av flere ting. Hvis ikke en stat griper direkte inn med prisregulering, kan bensinprisen nå toppen på grunn av et annet fenomen som kalles demand destruction.
Det betyr at etterspørselen faller når kundene ikke lenger vil betale prisen og derfor finner alternativer – for eksempel å skifte til offentlig transport eller kjøpe en elbil.
Et Wall Street-uttrykk lyder at kuren mot høye priser er høye priser. For hvis en vare blir for dyr, slutter folk å kjøpe den, noe som senker etterspørselen og dermed prisen.