Vidunderplante fra antikken var ikke utdødd likevel

I to tusen år har man trodd at mirakelplanten var utryddet, men nå er den trolig funnet i Tyrkia. Planten ble brukt som vidundermiddel i middelhavsområdet i antikken.

I to tusen år har man trodd at mirakelplanten var utryddet, men nå er den trolig funnet i Tyrkia. Planten ble brukt som vidundermiddel i middelhavsområdet i antikken.

Mahmut Miski

Vidunderplanten silphion, også kjent som silphium, var blant den antikke verdens mest berømte planter. Både de gamle egypterne, grekere og romere brukte planten til medisiner, mat og prevensjon.

Men det var vanskelig å dyrke den, og folk forsynte seg så grådig at den forsvant for 2000 år siden.

Nå mener forsker å ha gjenoppdaget mirakelplanten i Tyrkia – nesten 1300 kilometer fra det opprinnelige habitatet.

Det er Mahmut Miski, professor i farmakognosi (læren om naturlige råvarer brukt til legemidler) ved Universitetet i Istanbul, som står bak oppdagelsen.

Miski fant en plante som kalles Ferula drudeana i 1983 på vulkanfjellet Hasan i Tyrkia, som han etter hvert mistenkte for å være silphion.

I fjor utga han en forskningsartikkel i tidsskriftet Plants om oppdagelsen, men det er først nylig, i et intervju med National Geographic, at nyheten har nådd den brede offentligheten.

Antikkens mirakelplante

I den antikke verden var silphion en av de mest ettertraktede varene i middelhavsområdet. Den gylne planten ble brukt mot alt fra magesmerter til vorter. I Romerriket ble det en delikatesse i retter.

Under Julius Cæsars regime ble mer enn 500 kilo lagret sammen med gull i keiserens skattkammer.

Den ble første gang dokumentert av en kronikør rundt år 638 f.v.t. etter at «svart regn» falt langs kysten av Kyrene, i det som i dag er Libya.

700 år senere forsvant planten, og den romerske kronikøren Plinius den eldre skriver i Naturalis Historia (om lag år 77 e.v.t.) at den siste stilken silphion ble gitt til Keiser Nero.

Siden middelalderen har botaniske oppdagelsesreisende lett etter planten, mens mange historikere mener at det er den første registrerte utryddelsen av en art fra naturen.

Mens egypterne har representert planten i hieroglyfene sine, så har grekerne og romerne skrevet om den i bøker og inngravert tegninger i kyreneiske mynter.

© Mahmut Miski

Fant likheter i historiske kilder

Og det er nettopp historiske opptegnelser og avbildninger på mynter av silphion som Mahmut Miski har sammenlignet Frerula drudeana med.

Her ser Miski likheter mellom de tykke, forgreinede røttene og de gule blomstene. Og de har samme medisinske effekter.

I tillegg har plantasjeeiere ved området der Ferula drudeana er funnet, fortalt at sauer og geiter er spesielt glade i bladene, noe som også nevnes i en tekst av Plinius.

stilk saft ferula drudeana

Ferula drudeana-stilker produserer samme type harpiks som har blitt beskrevet fra silphion. Ferula drudeana er i samme familie som fennikel og persille, og silphion skulle ha samme egenskaper som persille.

© Mahmut Miski/Plants]

Vanskelig å dyrke

Ferula drudeana har blitt funnet to steder i Tyrkia, som begge har vært hjemsted for antikke grekere for tusenvis av år siden.

Miski mener at silphion-planten har blitt fraktet til Hasan-fjellet fra Kyrene av grekere som har sådd den i fjellpasset og glemt alt om det igjen.

Ferula drudeana er nemlig ekstremt vanskelig å dyrke i naturen, og Miski måtte bruke en spesiell såteknikk som kalles kalddeling for å dyrke dem i et drivhus.

Akkurat nå finnes det bare 600 individuelle planter i verden, og halvparten vokser vilt i naturen. Det tar planten flere år å nå et stadium der den kan brukes kommersielt.

Ferula drudeana inneholder 30 såkalte metabolitter, som er stoffer som kan brukes til kreftbekjempelse og svangerskapsforebyggende behandlinger.