Ligblomst

Likblomsten har verdens fæleste stank

Den illeluktende Amorphophallus titanum – likblomsten – har en av verdens største blomsterstander. Og stanken hjelper med blomstens forplantning.

Den illeluktende Amorphophallus titanum – likblomsten – har en av verdens største blomsterstander. Og stanken hjelper med blomstens forplantning.

Shutterstock

Den tre meter høye Amorphophallus titanum er en av verdens aller største blomster. Den er både hunn- og hannblomst og har røde fruktanlegg nederst med gule støvblader oppå.

På grunn av sin rekordstore og fargerike blomst finnes arten i mange botaniske hager og veksthus rundt om i verden. Amorphophallus titanum kan oversettes med «gigantisk misdannet mannslem».

Det norske navnet er likblomst. I motsetning til de fleste andre blomster dufter den nemlig ikke, den stinker. Og stanken minner mest av alt om lukten av et dødt dyr i forråtnelse.

En analyse utført ved Chicagos botaniske hage viser at den spesielle odøren stammer fra en blanding av kraftige kjemikalier, blant annet dimetyltrisulfid, som lukter gammel ost og løk, trimetylamin, som lukter råtten fisk, og isovaleriansyre, som lukter sure sokker.

Stanken skal tiltrekke seg insekter, åtseletende biller og kjøttfluer, som kan hjelpe blomsten med å spre pollen og dermed bidrar til bestøvningen.

Blomsterstandens temperatur stiger faktisk til omkring 37 grader mens den blomstrer, for å gjøre stanken enda mer gjennomtrengende.

Amorphophallus titanum vokser i regnskogen på Vest-Sumatra i Indonesia. Den stammer fra en flerårig rotknoll som er en av verdens største, med en typisk vekt på 50 kilo. Rekorden tilhører Edinburghs botaniske hage, som i 2010 veide sin åtte år gamle knoll til 153,9 kilo.

Blomsten begynner med fruktbare fruktanlegg. Et par døgn senere blir støvbladene med pollen aktive. Fruktanleggene er sannsynligvis allerede befruktet av pollen fra en annen likblomst. Fruktene er store, oransjerøde bær som kan sås til nye likblomster.

Når likblomsten er avblomstret, vokser en enkelt stengel opp fra rotklumpen. Stengelen kan bli opptil seks meter høy, og i toppen deler den seg i tre grener med blader. Bladene bruker så mellom ett og halvannet år på å samle opp energi gjennom fotosyntese til den neste blomstringen.