Hvorfor dufter ikke rosene som i gamle dager?

Leser vi eldre lærebøker om hagedyrking og blomsteravl, er det tydelig at det har skjedd en endring når det gjelder duften til mange forskjellige prydplanter. Tidligere duftet blomstene mye mer enn de gjør i dag. Engelske hagebøker fra midten av 1800-tallet forteller om ganske vanlige hager som om våren og sommeren sendte ut så sterk duft at den kunne merkes flere hundre meter unna. I dag er det bare de færreste av hageplantene som kan sende ut en duft av tilsvarende styrke. At blomsterduften er blitt svakere, skyldes ikke forurensning eller andre utslag av moderne teknologi. Det er derimot en uheldig bivirkning av mange års planteavl, som først og fremst har tatt sikte på å fremavle planter med flere og større blomster, klarere og sterkere farger, større motstandskraft mot sykdommer og lengre holdbarhet. Rosene er et godt eksempel. Moderne roser blomstrer flere ganger i året, de har klare farger og holder seg lenge – men de dufter ikke særlig mye. Såkalte gamle roser har en betydelig sterkere duft, men til gjengjeld blomstrer de som regel bare én gang i året.

Naturen vår har mange ulike planter. Noen av dem er livsfarlige. Lær om de giftige plantene.

De har sarte pastellfarger, knoppene er store og runde, og de er ikke særlig holdbare. Vi vet ikke nøyaktig hvorfor det forholder seg slik. Duft er nemlig ekstremt komplisert, og biokjemikerne har isolert over 700 forskjellige stoffer i blomsterdufter. Mange av dem dannes ved en lang og innviklet prosess, og vi vet svært lite om hvilke gener som styrer de enkelte leddene i prosessen.