Frø inneholder små plantefostre – som kalles kimer – som blir holdt i et fosterstadium helt til forholdene rundt er ideelle til plantens modning.
Hvilke forhold varierer fra plante til plante, men ofte er vann avgjørende for spiringsprosessen. Dessuten er temperatur og belysning viktig – for mye eller for lite varme kan for eksempel bremse spiring, mens noen frø begrenses av lys og andre av mørke.
Kimen er beskyttet av et frøskall som vanligvis består av hardt vev fra morplanten. De fleste frø inneholder også frøhvite – en blanding av stivelse, proteiner og fett.
Når plantefrøet suger til seg væske, blir frøhvitens næring brutt ned til mindre komponenter som kimen bruker til å vokse.
Fuktighet vekker plantefostret til live
1. Plantefrø svulmer opp
Væske trenger inn i plantefrøet som svulmer opp og aktiverer celledelinger i plantekimen (hvit). Proteiner gjør om frøhviten (gul) til glukose og aminosyrer, og kimen begynner å vokse.
2. Plantefoster bryter ut
Når kimen har vokst nok, bryter kimroten ut gjennom skallet og vokser dypere ned i bakken. Her utvikler den et lite rotnettverk som suger til seg vann og næring.
3. Ung plante skyter opp
Den økte mengden vann og næring får kimstengelen til å vokse opp gjennom jordoverflaten. Når lyset treffer de første kimbladene, overtar fotosyntesen plantens videre vekst.
Halen som stikker ut fra et nyspiret frø, er kimroten, som er avgjørende for plantens videre spiring siden den danner et lite nettverk av røtter slik at kimplanten kan ta opp mer vann og næring fra jorden.
Deretter skyter selve kimstengelen opp mot jordoverflaten. Avhengig av plantearten foldes ett eller to kimblad ut. Deretter er den første planten klar til å ta imot sollys og drive fotosyntese slik at den kan vokse enda mer.