På samme måte som dyrene er trær også avhengig av væskebåret transport av næringsstoffer. Den mest populære teorien blant plantefysiologene går ut på at trær utnytter gode kohererende og adherende (sammenhengende og klebende) egenskaper for å få opp vannet, egenskaper vi også benytter når vi suger i oss væske med et sugerør. I sugerøret henger vannet sammen i en vannsøyle som sitter fast på innsiden av røret, slik at vi kan suge vannet opp gjennom røret uten at vannsøylen brister. I prinsippet gjør treet det samme.
Inne i treet finnes det nemlig noen små hule rørceller av dødt treverk, som virker på samme måte som sugerøret. Vannet står i en ubrutt søyle inne i rørcellene, og det oppstår et sug i vannet når det fordamper vann fra bladene på treet. Fordampingen av vann fra bladenes overflate utgjør altså motoren som bringer vann og næringsstoffer opp gjennom trestammen, helt nede fra røttene i bakken.