En gruppe forskere fra flere land har vist seg å ha svært så grønne fingre.
Mens folk flest får det meste ut av hagen ved vanning, gjødsel og luking, har forskerne i stedet gått radikalt til verks: De har simpelthen forandret soyabønnens gener for å gjøre fotosyntesen mer effektiv.
Stephen Long, som er hovedforsker bak oppdagelsen, forventer å kunne overføre teknikken, som også fungerer på tobakksplanter, til enda flere planter.
Genmodifisering endrer soyabønnens reaksjonsevne
Kort sagt har forskerne endret på soyabønnens reaksjonsevne slik at den bruker så mye av solstrålene til fotosyntese som mulig.
Når solstråler blir for mye for plantene, aktiverer de en forsvarsmekanisme som får solens energi til å forlate planten som varmeenergi i stedet for å bli brukt til fotosyntese.
Den såkalte «fotobeskyttelsen» er livsviktig for planter, men det kan ta flere minutter for plantene å slå av forsvarsmekanismen når strålingen har avtatt, noe som fører til mindre utbytte på åkrene.
Det fikk forskerne til å endre på den delen av soyabønnenes gener som regulerer lysbeskyttelsen, noe som i gjennomsnitt fikk utbyttet fra soyaplantene til å stige med tjue prosent.
Det mest spektakulære resultat i hovedforskers karriere
En av hovedkreftene bak den nye studien, professor Stephen Long ved universitetet i Illinois i USA, beskriver resultatene som det mest spektakulære han har vært med på å oppnå i karrieren sin.
Long har forsket på fotosyntese siden 1970-tallet og er leder av det såkalte RIPE-prosjektet, Realizing Increased Photosynthetic Efficiency, som står bak genmodifiseringen av soyabønnene.
«Folk har vært skeptiske til tanken om å forbedre fotosyntesen. Men nå har vi bevist at det faktisk er mulig. Det kan bidra til matvareproduksjon over hele verden», uttaler han til BBC.
RIPE-prosjektet har tidligere klart å få tobakksplanter til å bruke mer solstråling til fotosyntese ved å endre på lysbeskyttelsen, men det forsøket ble utført i et laboratorium, mens forsøket med soyabønner ble gjennomført under mer realistiske omstendigheter – på åkeren.
Les også:
Metoden kan overføres til andre planter
Stig Uggerhøj Andersen, førsteamanuensis ved Institutt for molekylærbiologi og genetikk ved Aarhus universitet, mener resultatene betyr svært gode nyheter for genmodifiseringen av planter.
«Selv en stigning på 1 eller 2 prosent i utbyttet fra planter – som soyabønnen – er gode nyheter. Et hopp på tjue prosent er enormt fordi det kan ha så stor påvirkning på matvareproduksjonen», uttaler han til Illustrert Vitenskap.
«Fotosyntesen er en av de mest fundamentale prosessene for planter – den de bruker til å binde karbon med. Det har også lyktes å bedre utbyttet fra tobakksplanter med den samme metoden, så jeg antar at det også er mulig med lignende planter.»
Både tobakksplanten og soyabønnen er såkalte C3-planter. Ris, hvete, rug og mange tresorter driver også den såkalte C3-fotosyntesen.
«Så metoden kan ha potensial til å gjøre trær mer hurtigvoksende», forteller Andersen.