nærbillede lotusblomst

Derfor er lotusblomster vannavvisende

Bildet viser overflaten av et blad fra en lotusblomst. Bladene er utstyrt med små forhøyninger som gjør det vanskelig for vanndråper å henge fast.

Bildet viser overflaten av et blad fra en lotusblomst. Bladene er utstyrt med små forhøyninger som gjør det vanskelig for vanndråper å henge fast.

Eye Of Science/SPL

Lotusblomster tilhører slekten Nelumbo og finnes i to arter, en i Nord- og Mellom-Amerika og en i Asia. Plantene lever i vann og slår røtter i for eksempel sjøbunnen. Herfra sender de lange stengler med blader og store, fargerike blomster opp til overflaten.

Bladene er ekstremt vannavstøtende, noe som hjelper planten med å holde seg sunn ved å forhindre for eksempel infeksjon med sopp.

De vannavstøtende egenskapene stammer fra små forhøyninger som kalles papiller.

Papillenes utforming gjør det vanskelig for vann å henge seg fast i dråper fordi dråpeformen blir forstyrret.

dråper lotusblomst blad
© Shutterstock

På hver enkelt papill sitter det dessuten en kanal som produserer voks, noe som gir bladet en enda mer effektiv vannavstøtende effekt som faktisk har fått navnet lotuseffekten.

Bildet av papillene på bladet er tatt med et såkalt elektronmikroskop. Mikroskopet sender ut en stråle av elektroner mot en gjenstand, og deretter fanger en sensor opp partiklene som blir reflektert av overflaten.

Sensoren kan senere tegne et detaljert bilde av gjenstanden mikroskopet er rettet mot.

Elektronene ser ikke farger, så fotografiet får tilført farger i etterbehandlingen.

Selv om overflaten av bladet fra en lotusblomst er grønn, er det altså ikke nødvendigvis akkurat den grønne fargen som fotografiet viser.

Lotusblomsten finnes i artene Nelumbo nucifera og Nelumbo luttea, kjent som den indiske og den amerikanske lotusen. Blomsten vokser særlig i sakteflytende elver og de områdene der elver forgreiner seg og løper ut i havet, såkalte elvedeltaer.

Bladene er ekstremt vannavstøtende. Forskere mener at evnen har vært en evolusjonær fordel for planten fordi spalteåpningene i bladene, de såkalte stomata, lettere kan utveksle oksygen og karbondioksid med atmosfæren hvis de blir holdt tørre.

Forskere har i laboratoriet forsøkt å etterligne bladenes vannavstøtende egenskaper til bruk i for eksempel solvarmeanlegg, fordi den samtidig gjør bladene selvrensende. Siden vann aldri legger seg på bladene, trekker dråpene nemlig i stedet støv og skitt med seg og faller av.