Lotusblomster tilhører slekten Nelumbo og finnes i to arter, en i Nord- og Mellom-Amerika og en i Asia. Plantene lever i vann og slår røtter i for eksempel sjøbunnen. Herfra sender de lange stengler med blader og store, fargerike blomster opp til overflaten.
Bladene er ekstremt vannavstøtende, noe som hjelper planten med å holde seg sunn ved å forhindre for eksempel infeksjon med sopp.
De vannavstøtende egenskapene stammer fra små forhøyninger som kalles papiller.
Papillenes utforming gjør det vanskelig for vann å henge seg fast i dråper fordi dråpeformen blir forstyrret.
På hver enkelt papill sitter det dessuten en kanal som produserer voks, noe som gir bladet en enda mer effektiv vannavstøtende effekt som faktisk har fått navnet lotuseffekten.
Bildet av papillene på bladet er tatt med et såkalt elektronmikroskop. Mikroskopet sender ut en stråle av elektroner mot en gjenstand, og deretter fanger en sensor opp partiklene som blir reflektert av overflaten.
Sensoren kan senere tegne et detaljert bilde av gjenstanden mikroskopet er rettet mot.
Elektronene ser ikke farger, så fotografiet får tilført farger i etterbehandlingen.
Selv om overflaten av bladet fra en lotusblomst er grønn, er det altså ikke nødvendigvis akkurat den grønne fargen som fotografiet viser.
