Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Frukt fra oljepalmen

Palmeolje – hva er palmeolje? Og hvordan utvinnes det?

Er palmeolje bra eller ikke? Bør vi unngå palmeolje, og er det i det hele tatt mulig? Her kan du lese om hvordan palmeolje produseres, hvorfor mange mener at palmeolje bør unngås, og hvordan forskere prøver å gjøre det mer bærekraftig.

Shutterstock

Hva er palmeolje?

Palmeolje er en vegetabilsk olje som blir utvunnet av frukten til oljepalmen.

De siste 100 årene har oljen gått fra å være et uttrekk fra mindre skogbruk til å være verdens viktigste vegetabilske olje. Det skyldes særlig at palmeolje brukes i en lang rekke produkter.

Det er for eksempel palmeolje i disse produktene:

  • olje til frityrsteking (hovedsakelig i Asia og Afrika)
  • peanøttsmør og sjokoladepålegg
  • sjokolade
  • brød og korn
  • hurtignudler
  • stearinlys
  • sjampo, såpe og vaskemiddel
  • leppestift og hudpleieprodukter
  • tannkrem
  • barberskum
  • biodrivstoff

Selv om palmeolje har mange bruksmuligheter, er det også flere ulemper ved produksjonen.

Store arealer skog og regnskog har allerede blitt felt for å gjøre plass til oljepalmeplantasjer, og det fortsetter i mange land. Det betyr tap av habitater for mange dyr, noe som ødelegger økosystemer og biologisk mangfold.

I tillegg ryddes skog som hittil har tatt opp store mengder CO2, slik at prosessen også forsterker klimaendringer.
Oljepalmeplantasjer finnes i mange land, for eksempel: Brasil, Malaysia, Indonesia, Thailand, Kamerun, Nigeria og Ghana.

Det ledende landet innen produksjon av palmeolje er Indonesia, som før 2020 hadde et mål om å produsere 40 millioner tonn.

Den samlede globale produksjonen av palmeolje i 2020 var litt over 75 millioner tonn, ifølge de siste dataene fra det amerikanske landbruksdepartementet (USDA).

Oljepalmeplantasje ved regnskog

Oljepalmeplantasje ved siden av en tropisk regnskog. Den afrikanske oljepalmen trives særlig i våt jord.

© Shutterstock

Hvordan utvinnes palmeolje?

Det vanligste palmeslaget til palmeolje er den afrikanske oljepalmen (Elaeis guineensis Jacq.), som trives best i våt jord.

En oljepalme kan bli opptil 30 meter høy, og den bærer fruktklaser som består av 1500–2000 frukter.

Hver fruktklase kan veie opptil 50 kilo, og etter plantingen av treet tar det to–fire år å få den første avlingen.

Rå palmeolje (CPO), rød palmeolje og palmefett utvinnes av den midterste delen av fruktveggen – det oransjegule fruktkjøttet.

Palmekjerneolje (PKO) utvinnes derimot av den hvite kjernen av frukten.

Mengden av palmeolje som kan utvinnes fra, anslås til om lag 10–15 prosent av fruktvekten.

Tverrsnitt av oljepalmefrukt

En palmeolje med olje i tverrsnitt. Eksokarp er fruktveggen, mesokarp er den oransjegule midterste delen, og midten i frukt er den hvite kjernen

© Shutterstock

Palmeolje er vanskelig å erstatte

Hvis palmeolje skulle forbys, ville det ifølge noen forskere medføre flere konsekvenser.

Palmeolje må erstattes, og produksjonen av andre oljer fra for eksempel raps, soya, solsikke eller smørtre måtte derfor økes markant.

Den omleggingen kan medføre et enda større miljøavtrykk enn for palmeolje siden oljepalmen produserer mest olje i [forhold til arealet] (https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1364032120305128?via%3Dihub {"target":"_blank","rel":"follow"}).

Dessuten vil mange mindre samfunn miste levebrødet sitt hvis oljepalmen forbys.

Det er derfor gode grunner til å gjøre palmeoljeproduksjonen mer bærekraftig.

Noen initiativer går ut på å sertifisere palmeolje ut fra ulike bærekraftskriterier, mens andre går ut på å utnytte restprodukter og avfall fra industrien som en fornybar energikilde.

Palmebiomasse kan for eksempel brukes i pyrolyse (tørrdestillasjon), forgassing, forbrenning og flytende prosesser til generering av energi.

Forskere fra Wageningen University og International Livestock Research Institute arbeider også for å optimalisere plantasjer for å utvinne mer olje per hektar.

I forskningen nevnes det at 40 prosent av den globale produksjonen stammer fra mindre plantasjer, og at hvis man optimaliserer avlingen, vil det forhindre ytterligere fire–seks millioner hektar jord i å bli brukt til oljepalmeplantasjer i framtiden.

Forskere undersøker også klimaeffekten av biodrivstoff, inkludert hydrogenert vegetabilsk olje, også kalt HVO100. Det finnes HVO100-varianter med palmeolje, rapsolje, solsikkeolje, slakteavfall og furuolje.

Oljepalmeplantasje

Oljepalmeplantasje sett fra bakken. Her kan man se den store avstanden mellom palmene.

© Shutterstock

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul