De største tsunami-bølgene, på over fem meter, truer blant annet stillehavskysten av Nord- og Sør-Amerika.
Varslingsbøyer skal hindre tsunami-katastrofer
Et nettverk av bøyer og sensorer overvåker vannmassene i Stillehavet døgnet rundt, slik at den neste snikende, dødelige tsunamien kan bli avslørt i tide.
Tsunamierkan oppstå etter skred eller vulkanutbrudd, men de store tsunamiene som kan krysse havet og treffe kysten flere tusen kilometer unna, er som regel utløst av jordskjelv.
En tsunami oppstår når en kraftig loddrett bevegelse flytter vannsøylen opp eller ned, noe som setter i gang en bølge. Den store tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 ble for eksempel utløst da den indoaustralske platen ble presset ned i Javagropen.
Store skjelv av den loddrette typen er spesielt vanlige der to av de tektoniske platene som utgjør jordskorpen, beveger seg mot hverandre. Dette skjer hele veien rundt Stillehavet, og det er her risikoen for å bli rammet av en tsunami er størst.
Vestkysten av Amerika, Japan, Indonesia, New Zealand og øyene nord for Australia er de mest tsunami-utsatte områdene i verden.
Bøye-nettverk overvåker og advarer
Et nettverk av bøyer og andre sensorer observerer derfor bølger rundt Stillehavet og sender sine data til den døgnbemannede kommandosentralen Pacific Tsunami Warning Center (PTWC) på Hawaii.
PTWC kan sende ut et varsel til andre land som ligger rundt Stillehavet. Noen land slår alarm automatisk, mens andre vurderer saken nøyere før de setter i gang en evakuering.
Andre steder er tsunami-varslingen mer lokal. Det gjelder for eksempel ved Åkneset, som truer med å styrte ned i Sunnylvsfjorden og skape en 70 meter høy katastrofebølge.
Slik virker tsunami-bøyene:
Forstå varslingssystemet med tre klikk. Start fra bunnen.
