Hvorfor suger tsunamiene ut vannet?

En tsunamistarter som oftest etter et jordskjelv i havet der Jordens kontinentalplater forskyver seg. Det fører til at havbunnen hever seg i et brått støt, og over store havområder blir vannet plutselig dyttet oppover. Denne oppadgående bevegelsen skaper en serie med lange bølger, det vil si bølger med stor avstand fra den ene bølgetoppen til den neste. På åpent hav vil energien i hver bølge strekkes ut over en flere hundre kilometer lang strekning, og bølgen er bare rundt halvmeteren høy og hever seg så lite at den knapt vil merkes om bord på et skip. På denne måten kan tsunamien forflytte seg tusenvis av kilometer gjennom havet nesten uten å tape energi fordi friksjonen i vannet er svært begrenset. Når bølgen nærmer seg land, faller hastigheten på tsunamien samtidig med at havdybden blir mindre. Dermed blir bølgelengden kortere, noe som konsentrerer bølgekraften over et stadig smalere havområde. Det får tsunamien til å vokse, og idet bølgen blir høyere, krever den mer vann under seg. Det suger den til seg fra havet bak og foran bølgetoppen der vannstanden synker. Ute på havet lar det seg knapt gjøre å se dette, men inne ved kysten er resultatet at vannet i løpet av kort tid trekker seg utover fra stranden. Bølgen bryter når høyden utgjør en syvdel av lengden. Men det er ikke alltid at den bryter dramatisk og forvandler seg til en vegg av vann. Er havbunnen tilstrekkelig langgrunn, vil havet i stedet oppføre seg som et enormt badekar som renner over.