De fleste tsunamier blir utløst av undersjøiske jordskjelv. Når havbunnen rister i et skjelv, blir hele vannmassen over satt i bevegelse, og det kan i noen tilfeller føre til en tsunami.
En tsunami skiller seg ut fra de bølgene vinden skaper, ved å være en svingning i hele vannsøylen. En tsunami kan også dannes ved et meteornedslag, eller hvis en fjellside sklir ned i havet.
På åpent hav merker man ikke så mye til en tsunami – bølgen er sjelden over en halv meter høy og beveger seg bortover med cirka 700 kilometer i timen, omtrent samme fart som et passasjerfly.
Tsunamier mister nesten ikke kraft underveis, og nettopp på grunn av den høye farten inneholder de mengder av energi som utløses på grunt vann. Der kan flodbølgen reise seg til en loddrett mur av vann på 12 meters høyde, noen ganger mer.
Tsunamier forekommer særlig i Stillehavet, fordi jordskjelv er spesielt hyppige der, men de kan opptre i alle hav og til og med i innsjøer. Den største kjente tsunamien til dags dato traff Lituya Bay i Alaska i juli 1958 etter et steinskred. Der ble trær skylt ned fra fjellsiden i en høyde på over 500 meter!