2004 Tsunami, Indonesia

Tsunami – hva er det og hvordan oppstår det?

Alle husker jordskjelvet i Det indiske hav i 2004, som startet den dødelige bølgen som rammet en rekke kystområder i Asia. Siden den gang har det vært flere av disse store flodbølgene rundt i verden. Men hva er en tsunami og hvordan oppstår dette fenomenet? Du kan lære mer om en av de farligste naturkatastrofene på denne siden.

4. august 2011

Hva er en tsunami?

Tsunami er japansk og betyr egentlig ”havnebølge”. Men det er i virkeligheten en havbølge som blir utløst av en kortvarig men voldsom forstyrrelse av havbunnen – oftest et jordskjelv.

En tsunami har høy utbredelseshastighet der havet er veldig dypt, og kan oppnå hastigheter på 950 km/t ved dyp på cirka 7000 meter og ha en bølgelengde på opptil 200 km. Men på dypt vann er bølgehøyden sjelden mer enn en krusning. På grunt vann avtar hastighet og bølgelengde, mens bølgehøyden økes.

Når tsunamien nærmer seg kysten, skifter den karakter og den lave havdybden gjør at den ikke lenger greier å beholde den lange bølgelengden. De enkelte bølgene danner en mur av vann som velter inn mot kysten, samtidig med at de innhentes bakfra av flere bølger, som i fellesskap som et såkalt bølgetog får bølgehøyden til å stige nesten eksplosivt.

Det store presset på vannet vil i enkelte tilfeller nærmest suge vannet bort fra stranden, noe som bidrar til å bygge bølgen opp til 30 meters høyde eller mer. En 30 meter høy bølge som treffer kysten i 30–40 km/t, kan forårsake alvorlige skader langt inne på land. Et bølgetog har som regel to–tre bølger.

Tsunami i Thailand 2004

Tsunamien i 2004 spredte død og ødeleggelse på om lag ti prosent av jordens overflate. Den er dermed en av de verste katastrofene i historien.

Hvordan oppstår en tsunami?

De fleste tsunamier utløses av undersjøiske jordskjelv. Når havbunnen blir rammet av et skjelv, settes hele vannmassen i bevegelse, og det kan i noen tilfeller føre til en tsunami.

En tsunami skiller seg fra de bølgene vinden skaper fordi det er bevegelse i hele vannsøylen. En tsunami kan også dannes ved et meteornedslag, eller hvis en fjellside sklir ut i havet.

På åpent hav merker man ikke tsunami særlig godt – bølgen er sjelden mer enn en halv meter høy, og den beveger seg med om lag 700 kilometer i timen, omtrent samme fart som et passasjerfly.

Tsunamien i 2004 masseødeleggelse

Banda Aceh i Indonesia var like ved episenteret for jordskjelvet i Det indiske hav i 2004, som utløste den ødeleggende tsunamien. Det er anslått at omkring 160 000 personer døde bare i Indonesia.

© Shutterstock

Tsunamier mister lite energi

Tsunamier mister nesten ikke kraft underveis, og nettopp på grunn av den høye farten inneholder de massevis av energi, som utløses på grunt vann.

Her kan flodbølgen reise seg til en loddrett mur av vann på tolv meters høyde, noen ganger mer.

Tsunamier forekommer særlig i Stillehavet, fordi jordskjelv er spesielt hyppige her, men de kan opptre i alle hav og til og med i innsjøer.

Verdens høyeste tsunami

Den størst kjente tsunamien traff Lituya Bay i Alaska i juli 1958 etter et skred. Trær ble skylt ned fra fjellsiden over 500 meter oppe!

Tsunami evakueringsskilt i Thailand

I Phuket i Thailand har de etter tsunamien i 2004 fått evakueringsskilt.

© Shuterstock

Ulike tsunamier

Tsunamier deles inn i tre grupper: lokale, regionale og såkalte teletsunamier. 
  • Lokale tsunamier har en ødeleggelsesradius på opptil 100 kilometer og oppstår som regel etter jord- eller fjellskred eller iskalving. De er forholdsvis hyppige i utsatte områder.
  • Regionale tsunamier er avgrensede hendelser som sprer ødeleggelse innenfor bassenget som har født tsunamien, som regel ikke utover 1000 km.
  • Teletsunamier er voldsomme tsunamier som både krysser bassenger og verdenshav – og noen ganger flere ganger. Teletsunamier er forholdsvis sjeldne.

Hvor er der flest tsunamier?

Hardest rammet av tsunamier er kystområdene i den såkalte ”Ildringen”, som er betegnelsen på et belte i Stillehavet med stor jordskjelvaktivitet.

Endelig fins det også eksempler på tsunamier som er utløst av undersjøiske skred, meteornedslag og vulkanutbrudd.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: