Tsunami i 2004 brakte helvete til paradisøyer
Søndag morgen 26. desember 2004 ryster et jordskjelv havbunnen utenfor den indonesiske øya Sumatra.
Jordskjelvet er det kraftigste på fire tiår, og energien fra skjelvet svarer til sprengkraften i 23 000 atombomber.
Skjelvet setter enorme vannmasser i bevegelse, og få minutter senere velter opp mot 30 meter høye flodbølger inn over den indonesiske byen Banda Aceh, som ligger tettest ved jordskjelvets episenter.
160 000 innbyggere omkommer i de frådende vannmassene, men katastrofen stopper ikke her. Bare få timer senere ødelegger enorme bølger inn mot kystene ved 13 land, og nesten en kvart million mennesker ender med å miste livet.
Animation: Tsunami brer seg ut over Det indiske hav i 2004
26. desember, 2. juledag, 2004 rammet en voldsom tsunami 14 land omkring Det indiske hav. Minst 226 000 mennesker omkom. Denne videoen viser tsunamiens reise fra jordskjelvets episenter nær Sumatra.
Hvordan oppstår en tsunami?
Tsunami er japansk og betyr egentlig «havnebølge», og det er ikke så overraskende at navnet tsunami har japanske røtter.
De fleste tsunamiene oppstår nemlig i kjølvannet på jordskjelv, og det asiatiske øyriket ligger på randen av tre tektoniske plater i et av klodens mest aktive jordskjelvområder.
En tsunami kan imidlertid også oppstå på grunn av vulkanutbrudd, fjellskred og meteornedslag. De mest ødeleggende tsunamiene kloden noensinne har opplevd, skyldes sannsynligvis meteornedslag i verdenshavene for mange millioner år siden.
Slik oppstår en tsunami
Havbunnen skyver vannet vekk
Et jordskjelv rykker havbunnen oppover og setter vannet i bevegelse vekk fra episenteret. På det dype havet er bølgen bare en krusning, men til gjengjeld kan den være flere hundre kilometer bred.
Bølgen mister fart
Vannmassene reiser med opptil 1000 km/t. Ved kystene bremses de av havbunnen, slik at de beveger seg i om lag 30–40 km/t. Presset suger vekk vannet fra stranden, og de ekstra vannmengdene får bølgen til å vokse.
Vannet skyller over land
Vannmassene beveger seg tilbake mot stranden. En bølge av enorme dimensjoner – helt opp mot 30 meters høyde – rammer land med en kraft som kan skylle vekk hele byer.
Uansett årsak er mekanikken bak tsunamien den samme: Når massive rystelser får havbunnen til å bevege seg opp og ned, begynner vannet skvulpe – akkurat som når man kaster en stein i havet.
Skvulpingen danner ringer i vannet, som brer seg som sirkler med kurs vekk fra jordskjelvets sentrum.
På åpent hav merker man knapt nok en tsunami, ettersom bølgen sjelden er mer enn en halv meter høy på grunn av bølgelengden på flere hundre kilometer.
Med om lag 1000 km/t reiser flodbølgen over havet, helt til den nærmer seg land. Her bremser tsunamien opp til 30–40 km/t, og bølgelengden, som før var fordelt over flere kilometer, blir plutselig presset sammen.
Resultatet er at vannet tvinges oppover og reiser seg til en mange meter høy, loddrett mur av vann, som hamrer inn over kystene.
Fintfølende målere avslører tsunami
Varslingssystemer for tsunamier har eksistert i Stillehavet siden 1948, da amerikanerne opprettet Pacific Tsunami Warning Center på Hawaii.
Systemene består av en fintfølende trykkmåler – en tsunameter – montert på havbunnen. Instrumentet kan registrere de trykkendringene som en forbipasserende tsunami forårsaker.
Målingene sendes til en bøye på havoverflaten, som sender dataene til en satellitt med kontakt med varslingssenter over hele verden. Her bruker eksperter dataene til å beregne risikoen for en tsunami og slår alarm om nødvendig.
I Indonesia ville ikke et varslingssystem reddet særlig mante, fordi tsunamien i 2004 rammet noen få minutter etter at jordskjelvet ble utløst, men for alle de som omkom i tsunamien flere timer senere, ville et varslingssystem ha gitt livsviktige minutter til å flykte i.
Japan er best forberedt på tsunamier
I dag råder Indonesia over i alt 22 varslingsbøyer som ble satt opp etter tsunamien i 2004. Problemet er bare at bøyene har blitt satt ut av drift siden 2014 på grunn av hærverk og manglende vedlikehold.
Derfor var det ingen som fikk noen varsling 28. september 2018, da et jordskjelv sendte en tsunami inn over øya Sulawesi og tok livet av 1200 mennesker.
I kjølvannet av den siste tsunamien har Indonesias president erklært at det skal investeres i et nytt varslingssystem. Og han kan jo med fordel se mot Japan etter hjelp.
Da et av de kraftigste jordskjelvene noensinne, i 2011, sendte en tsunami mot den japanske millionbyen Sendai, ble befolkningen advart om flodbølgen via TV, radio og SMS-beskjeder bare noen få minutter etter de første rystelsene. Det ga dem om lag 13 minutter til å søke tilflukt før tsunamien nådde kysten.
I alt døde omkring 18 000 japanere i vannmassene, noe som er et lavt tapstall i og med at det bor 580 000 mennesker langs kyststrekningen i området.
- mars 2011 rystet havbunnen 70 kilometer fra Oshika-halvøya i det østlige Japan. Jordskjelvet målte 9.0 på Richters skala og er det kraftigste jordskjelvet i Japans historie. Skjelvet sendte en enorm tsunami av sted mot den japanske kysten og trakk et spor av død og ødeleggelse med seg.
Både japanske og amerikanske forskere arbeider løpende for å videreutvikle varslingssystemene ved blant annet å knytte sammen de seismiske målingene med GPS-målinger på jordoverflaten.
GPS-målinger kan registrere hvordan landmassen forskyves. Bevegelsene ser ut til å akselerere i ukene og månedene opp til at et virkelig jordskjelv blir utløst, og kan dermed gi forskerne en indikasjon om at et tsunamiutløsende jordskjelv er på vei.
Den amerikanske geologen Gerard Fryer fra USAs tsunamivarslingssenter, National Oceanic and Atmospheric Administrations Pacific Tsunami Warning Center, er ikke i tvil om at varslingssystemer er det viktigste forsvaret mot de destruktive tsunamiene.
«Det er ingen grunn til at noen som helst skal dø av en tsunami så lenge vi har velfungerende varslingssystemer», har Fryer uttalt til nettstedet The Verge.
«Og vi blir hele tiden bedre og flinkere til å lage dem.»