Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Tsunami treffer land

Tsunami – hva er det og hvordan oppstår det?

Tsunamier oppstår i kjølvannet på underjordiske skjelv og brer seg som ringer i havet. Like etter braker de inn over kysten med en ustoppelig kraft som fortærer alt på sin vei.

Shutterstock

Tsunami i 2004 brakte helvete til paradisøyer

Søndag morgen 26. desember 2004 ryster et jordskjelv havbunnen utenfor den indonesiske øya Sumatra.

Jordskjelvet er det kraftigste på fire tiår, og energien fra skjelvet svarer til sprengkraften i 23 000 atombomber.

Skjelvet setter enorme vannmasser i bevegelse, og få minutter senere velter opp mot 30 meter høye flodbølger inn over den indonesiske byen Banda Aceh, som ligger tettest ved jordskjelvets episenter.

160 000 innbyggere omkommer i de frådende vannmassene, men katastrofen stopper ikke her. Bare få timer senere ødelegger enorme bølger inn mot kystene ved 13 land, og nesten en kvart million mennesker ender med å miste livet.

Animation: Tsunami brer seg ut over Det indiske hav i 2004

  1. desember, 2. juledag, 2004 rammet en voldsom tsunami 14 land omkring Det indiske hav. Minst 226 000 mennesker omkom. Denne videoen viser tsunamiens reise fra jordskjelvets episenter nær Sumatra.

Hvordan oppstår en tsunami?

Tsunami er japansk og betyr egentlig «havnebølge», og det er ikke så overraskende at navnet tsunami har japanske røtter.

De fleste tsunamiene oppstår nemlig i kjølvannet på jordskjelv, og det asiatiske øyriket ligger på randen av tre tektoniske plater i et av klodens mest aktive jordskjelvområder.

En tsunami kan imidlertid også oppstå på grunn av vulkanutbrudd, fjellskred og meteornedslag. De mest ødeleggende tsunamiene kloden noensinne har opplevd, skyldes sannsynligvis meteornedslag i verdenshavene for mange millioner år siden.

Slik oppstår en tsunami

Når et jordskjelv ryster havbunnen, kan det forskyve enorme vannmasser, som forvandles til kjempebølger ved kystene.

Uansett årsak er mekanikken bak tsunamien den samme: Når massive rystelser får havbunnen til å bevege seg opp og ned, begynner vannet skvulpe – akkurat som når man kaster en stein i havet.

Skvulpingen danner ringer i vannet, som brer seg som sirkler med kurs vekk fra jordskjelvets sentrum.

På åpent hav merker man knapt nok en tsunami, ettersom bølgen sjelden er mer enn en halv meter høy på grunn av bølgelengden på flere hundre kilometer.

Med om lag 1000 km/t reiser flodbølgen over havet, helt til den nærmer seg land. Her bremser tsunamien opp til 30–40 km/t, og bølgelengden, som før var fordelt over flere kilometer, blir plutselig presset sammen.

Resultatet er at vannet tvinges oppover og reiser seg til en mange meter høy, loddrett mur av vann, som hamrer inn over kystene.

Fintfølende målere avslører tsunami

Varslingssystemer for tsunamier har eksistert i Stillehavet siden 1948, da amerikanerne opprettet Pacific Tsunami Warning Center på Hawaii.

Systemene består av en fintfølende trykkmåler – en tsunameter – montert på havbunnen. Instrumentet kan registrere de trykkendringene som en forbipasserende tsunami forårsaker.

Målingene sendes til en bøye på havoverflaten, som sender dataene til en satellitt med kontakt med varslingssenter over hele verden. Her bruker eksperter dataene til å beregne risikoen for en tsunami og slår alarm om nødvendig.

I Indonesia ville ikke et varslingssystem reddet særlig mante, fordi tsunamien i 2004 rammet noen få minutter etter at jordskjelvet ble utløst, men for alle de som omkom i tsunamien flere timer senere, ville et varslingssystem ha gitt livsviktige minutter til å flykte i.

De fem dødeligste tsunamier

  • Det indiske hav, 2004

    Årsak: jordskjelv
    Dødstall: 230 000

  • Sicilia, Italia, 1908

    Årsak: jordskjelv
    Dødstall: 75 000

  • Lisboa, Portugal, 1755

    Årsak: jordskjelv
    Dødstall: 40 000-50 000

  • Krakatau, Indonesia, 1883

    Årsak: vulkanutbrudd
    Dødstall: 40 000

  • Tōhoku, Japan, 2011

    Årsak: jordskjelv
    Dødstall: 18 000

Japan er best forberedt på tsunamier

I dag råder Indonesia over i alt 22 varslingsbøyer som ble satt opp etter tsunamien i 2004. Problemet er bare at bøyene har blitt satt ut av drift siden 2014 på grunn av hærverk og manglende vedlikehold.

Derfor var det ingen som fikk noen varsling 28. september 2018, da et jordskjelv sendte en tsunami inn over øya Sulawesi og tok livet av 1200 mennesker.

I kjølvannet av den siste tsunamien har Indonesias president erklært at det skal investeres i et nytt varslingssystem. Og han kan jo med fordel se mot Japan etter hjelp.

Da et av de kraftigste jordskjelvene noensinne, i 2011, sendte en tsunami mot den japanske millionbyen Sendai, ble befolkningen advart om flodbølgen via TV, radio og SMS-beskjeder bare noen få minutter etter de første rystelsene. Det ga dem om lag 13 minutter til å søke tilflukt før tsunamien nådde kysten.

I alt døde omkring 18 000 japanere i vannmassene, noe som er et lavt tapstall i og med at det bor 580 000 mennesker langs kyststrekningen i området.

Ødeleggelser etter tsunami i Japan 2011
  1. mars 2011 rystet havbunnen 70 kilometer fra Oshika-halvøya i det østlige Japan. Jordskjelvet målte 9.0 på Richters skala og er det kraftigste jordskjelvet i Japans historie. Skjelvet sendte en enorm tsunami av sted mot den japanske kysten og trakk et spor av død og ødeleggelse med seg.
© Shutterstock

Både japanske og amerikanske forskere arbeider løpende for å videreutvikle varslingssystemene ved blant annet å knytte sammen de seismiske målingene med GPS-målinger på jordoverflaten.

GPS-målinger kan registrere hvordan landmassen forskyves. Bevegelsene ser ut til å akselerere i ukene og månedene opp til at et virkelig jordskjelv blir utløst, og kan dermed gi forskerne en indikasjon om at et tsunamiutløsende jordskjelv er på vei.

Den amerikanske geologen Gerard Fryer fra USAs tsunamivarslingssenter, National Oceanic and Atmospheric Administrations Pacific Tsunami Warning Center, er ikke i tvil om at varslingssystemer er det viktigste forsvaret mot de destruktive tsunamiene.

«Det er ingen grunn til at noen som helst skal dø av en tsunami så lenge vi har velfungerende varslingssystemer», har Fryer uttalt til nettstedet The Verge.

«Og vi blir hele tiden bedre og flinkere til å lage dem.»

Fire forhistoriske megatsunamier

  • Kapp Verde, Afrika, 71.000 f.Kr.

    En av de største tsunamiene noensinne registrert i den geologiske historien fant sted for mange tusen år siden ved øygruppen Kapp Verde, som ligger 500 kilometer utenfor Afrikas vestkyst.

    Tsunamien ble utløst av et enormt jordskred på en vulkan som veltet i havet og sendte bølger på opp mot 170 meter inn over en nærliggende øy.

    Sidene på noen hav-vulkaner kollapser med jevne mellomrom. Det skjer ved at store mengder stein faller ned fra sidene og skyver til vannet under dem noe som fører til tsunamier.

    For 100 000 år siden fant en lignende kollaps av en vulkan sted på Hawaii. Det førte til en kjempetsunami som oversvømte land i 300 meters høyde.

  • Nord-Europa, 6200 f.Kr.

    For mange tusen år siden veltet et stykke havbunn på størrelse med Island ned fra Norges kontinentalsokkel 1000 kilometer ut mot midten av Atlanterhavet.

    Jordskredet resulterte i gigantiske tsunamier med opptil 25 meter høye bølger som skyllet inn over Island, Grønland, Norge, Færøyene, Skottland, England og Shetlandsøyene med 130 kilometer i timen.

    Tsunamiene trakk også dypt inn i Nordsjøen og rammet den jyske vestkysten ved Rømø med meterhøye bølger. Det viser en dansk studie fra 2015.

    Det undersjøiske jordskredet er det tredje største jordskredet vi kjenner til i historien – og det største jordskredet som har skapt en tsunami.

  • Sicilia, Italia, 6000 f.Kr.

    Bare 200 år etter megatsunamien i Nord-Europa ble Europa rammet av enda en massiv megatsunami.

    Det skjedde da vulkanen Etna på Sicilia eksploderte i et regn av lava, aske og magma og sendte seks kubikkilometer stein og lava – eller noe som svarer til hele Manhattan – ned mot havet med 320 kilometer i timen.

    Analyser av de forskyvningene på havbunnen som utbruddet forårsaket, viser at vulkanskredet skapte en megatsunami på 40 meter, som strakte seg over hele Middelhavet og ødela inn på kystene ved tre ulike kontinenter.

    Hvis en tsunami av samme størrelse rammet i dag, ville Sør-Italia bli oversvømt i løpet av 15 minutter.

    En time senere ville vannmassene dundre inn på kystene i det vestlige Hellas. Og etter bare tre timer ville gigantbølgene ha beveget seg hele veien over Middelhavet og nådd kystene ved Israel, Libanon og Syria.

  • Alexandria, Hellas, 365 f.Kr.

    1. juli år 365 f.Kr. ble Alexandria i Egypt rammet av en megatsunami utløst av et jordskjelv i Hellas.

    Først trakk vannet seg tilbake ved den egyptiske storbyen, noe som fikk mange av byens innbyggere til å gå ut på den tørrlagte havbunnen og samle noen av de fiskene som sprellet der.

    Den samtidige historikeren Ammianus Marcellinus beskrev hendelsen slik: «Litt etter daggry – etter et varig tordenvær – begynte den faste, solide bakken å ryste. Da rystelsene hadde lagt seg, trakk havet seg tilbake fra kysten, slik at man kunne se de fjellene og dalene som naturen hittil hadde skjult, og som nå for første gang ble rammet av solens stråler. «

    Da vannmassene like etter uunngåelig samlet seg til en kjempebølge som braket inn mot kysten, ødela den et utall av bygninger og slynget skip opptil to kilometer inn på land.

    Det anslås at mer enn 50 000 av byens innbyggere omkom i tsunamien.

Les også:

Kuvitteellinen tsunami
Tsunami

Tsunami kan ramme USA når som helst

16 minutter
Tsunami
Tsunami

Hvordan oppstår en tsunami i havet?

2 minutter
Bølgen1
Tsunami

Kjempeflodbølge truer norsk tettsted

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul