Hellas, Tyrkia, Italia, Spania, Sibir og California. Destruktive skogbranner har herjet store områder sommer 2021.
I tillegg til tapte menneskeliv og nedbrente hjem koster de store brannene også dyrt i klimaregnskapet. Enorme mengder CO2 strømmer ut i atmosfæren når skogene står i brann – faktisk viser data fra det europeiske miljødirektorat at sommerens skogbranner har sluppet ut minst like mye karbondioksid som Australia, Brasil og Frankrike gjorde til sammen i 2019.
Skogbrannene er ikke bare destruktive, de er også selvforsterkende. Ut av flammene danner brannene nemlig sitt eget værsystem som med flammende stormvinder, tørt tordenvær og ildtornadoer kan ødelegge alt på sin vei.
Hvis du ser artikkelen på mobiltelefonen din, kan vi anbefale deg å åpne den på en større skjerm når du kommer hjem. Der vil du få med alle detaljene.
Regn av glør flytter flammefronten
I et bål stiger gløder med varmen mot himmelen. Glødene er som regel så små at de brenner ut før de lander igjen. På grunn av omfanget av en skogbrann kan flammene bære for eksempel brennende bark og kvister høyere opp, der de med vinden kan bli båret fra 500 meter opptil 24 kilometer og antenne nye skogbranner.
Ildvirvel intensiverer brannen
Varm, stigende luft roteres av vinden og skaper en virvelvind av flammer i brannens utkant. Denne ildvirvelen trekker inn luft og brennbart materiale i bunnen og forsterker dermed forbrenningen 3–8 ganger. En slik tornado strekker seg typisk 10–50 meter og varer et par minutter.
Kjempebranner danner ildstormer
I takt med at skogbranner vokser, oppstår en såkalt skorsteinseffekt. Når varm luft stiger opp i en søyle, suger den luften inn nederst som kan nå hastigheter på storm styrke. Dermed blir brannen varmere, selvforsterkende og mer uforutsigbar. Ildstorme oppsto for eksempel i utbombede byer under andre verdenskrig.
Røyksøyle forvandles til ildsky
Hvis en skogbrann dekker et stort nok område, blander røyken seg med kjøligere luft i høydene, som kjøler og utvider søylen. Lenger oppe blir røykens innhold av vanndamp til skyer, kalt flammagenitus. I sjeldne tilfeller gir skyene kraftige regnskyll som kan slukke skogbrannen.
Dommedagssky utløser tørt tordenvær
De største ildskyene heter cumulonimbus flammagenitus og kan, akkurat som vulkanutbrudd, medføre lynnedslag. Akkurat hvordan lynene oppstår, er ikke kjent, men den stigende varmen, vanndamp og turbulens menes å skape spenningsforskjeller i skyen som utløses ved tørr torden uten regn. Lynene kan antenne nye branner.
Varm luft maner fram tornado fra helvete
I tre tilfeller har en skogbrann utviklet en tornado som strekker seg fra jorden til ildskyen over den og varer i nesten en halv time. Ildtornadoer oppstår i store mengder stigende opp varm luft og kan nå hastigheter på opp mot 260 km/t, den tredje verste tornadokategorien. Det er nok til løfte brannbiler fra jorden.
Partikkelteppe kan medføre atomvinter
Målinger i ildskyer viser at røyksøylen sprer små partikler i luftlagene over skyene, stratosfæren. Her kan de bli varmet opp av solen og dermed holde seg svevende omkring jorden. Partikkelteppet blokkerer for sollyset og medfører globale fall i temperaturen i opptil åtte måneder, akkurat som fenomenet atomvinter.
Røykteppe farger himmelen rødt som blod
Skogbrannene i California i september 2020 farget himmelen over San Francisco rød midt på dagen på grunn av mikropartikler i atmosfæren som sprer sollysets lengre bølgelengder – det røde og oransje lyset. Fargene overdøver den ellers blå himmelen som normalt oppstår av lysets møte med partikler som vanndamp og nitrogen.