Flere innbyggere i Rauma kommune i Møre og Romsdal ble evakuert mandag på grunn av fare for steinras.
Norske myndigheter hevet allerede i midten av juni farenivået til gult. Søndag ble beredskapsfargen endret til oransje - og senere rød.
Det skjer fordi det 1300 meter høye fjellet Veslemannen er i ferd med å gi etter på grunn av store nedbørsmengder.
De seismiske bevegelsene har fortsatt med økt hastighet, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat i en pressemelding..
Og trusselen er merkbar. Eksperter mener at fjellstykket som kan rase ut, omfatter hele 120 000 kubikkmeter stein, og det vil falle fra en høyde på omkring tusen meter.
Den best overvåkede mulige katastrofen
Overvåkningen av fjellpartiet Veslemannen viser at det har vært mange og store bevegelser med mye nedbør i løpet av de siste fem årene – og det har resultert i gjentatte evakueringer av innbyggere i Rauma.
Det er imidlertid ikke det eneste stedet i Norge hvor en diger fjellformasjon truer med å smadre hele bygder. Det er nemlig tre andre fjellpartier som overvåkes hele døgnet, og som regnes for å stå i fare for å rase ut.
De tre er Hegguraksla, Nordnesfjellet og Åkneset. Det siste er sannsynligvis verdens best overvåkede potensielle naturkatastrofe.
Tsunamien ligger på lur
Åkneset, som også ligger i Møre og Romsdal, vil kanskje i dag, kanskje i morgen eller kanskje om 10 år sende sine 150 millioner tonn stein mot dypet av Sunnylvsfjorden.
Resultatet blir, viser flere data- og skalamodeller, en 70 meter høy flodbølge som vil fjerne mye av bygda Geiranger fra kartet.
Men de omkring 250 innbyggerne vil få beskjed i god tid. Forhåpentligvis. Seismiske sensorer har har det følsomme blikket konstant rettet mot det indre av fjellet. Nettkameraer, radarer, lasermålere og teleskopstenger rapporterer selv de minste utslag.
Og geologene har oppmerksomheten rettet mot den 600 meter lange og 20 meter dype sprekken som stadig utvider seg. Noen steder opp til 15 centimeter i året.
Det skjer fordi fjellet hviler på såkalte glideflater. Glideflatene under Åknesrenna har oppstått fordi steinen 100 meter nede, av den primære grunnfjellsbergarten gneis, har blitt nedslitt og porøs. Det minsker friksjonen – og det igjen øker faren for at steinmassene over vil rase ut i fjorden.
Raset er ikke til å unngå. Spørsmålet forskerne ikke vet svaret på, er: Når kommer det?
Den skrøpelige Åknes-anatomien
Glideflate
Åkneset består av grunnfjellsbergarten gneis. 100 meter nede er gneisen svært nedslitt og friksjonen svært lav. Tyngdekraften fra de øvre steinlagene vil på et tidspunkt dra hele fjellsiden ned i fjorden.
Sprekken
Sprekken er 600 meter lang og 20 meter dyp. Sprekken eter seg hele tiden inn i fjellet, men ganske sakte – omkring 0,1–0,5 millimeter hver dag. Først når sprekken utvider seg med 10 millimeter i løpet av en dag, går alarmene. Da tilkalles politiet, og evakueringen settes i gang.
Den løseste blokken
Den øvre, nordlige delen av fjellsiden er den mest ustabile og mest aktive.
Sunnylvsfjorden
Det er her den opp til 70 meter høye tsunamien vil oppstå. Den uvanlige høyden kommer av at vannmassene er avgrenset av fjell på to sider, slik at bølgen ikke kan spre seg utover og avta i samme grad som i en tsunami til havs.