Jordskred i Peru

Jordskred: ustoppelig og dødelig

Jordskjelv, vulkanutbrudd og enorme mengder regn kan rive løs jordmasser og utløse skred som begraver hele byer. Katastrofen kan oppstå hvor som helst, men med satellittovervåkning kan vi kanskje komme ødeleggelsene i forkjøpet.

Jordskjelv, vulkanutbrudd og enorme mengder regn kan rive løs jordmasser og utløse skred som begraver hele byer. Katastrofen kan oppstå hvor som helst, men med satellittovervåkning kan vi kanskje komme ødeleggelsene i forkjøpet.

Galería del Ministerio de Defensa del Perú

Hva er et jordskred?

Jordskred oppstår alle steder på jorden, noe som gjør det geologiske fenomen til en av de mest utbredte typene naturkatastrofer i verden.

Verdens helseorganisasjon, WHO, anslår at jordskred i årene 1998–2017 berørte 4,8 millioner mennesker og var skyld i at 18 000 mennesker mistet livet.

Jordskred oppstår når naturfenomener eller menneskelig aktivitet får store mengder jord og stein til å rive seg løs og skli nedover en skrent eller et fjell.

Den internasjonale katastrofedatabasen viser at jordskred fra 1990 til 2015 utgjorde 4,9 prosent av alle naturkatastrofer og sto bak 1,3 prosent av alle dødsfall relatert til naturkatastrofer i den perioden.

Forskere har imidlertid påpekt at antallet dødelige jordskred på verdensbasis kan være opp mot 1400 ganger så stort. Siden jordskred til tider oppstår i kjølvannet av større naturkatastrofer slik som vulkanutbrudd og jordskjelv, blir de ofte ikke registrert som separate fenomener i statistikken.

Klimaendringer øker jordskredfaren / Klimaendringer øker risiko

De uhyggelige tallene vil etter alt å dømme bare stige i framtiden på grunn av klimaendringene.

I takt med at temperaturene stiger, vil permafrosten tine, og isen i fjellsidene smelte.

Det gjør skrenter og fjellskråninger mer ustabile fordi bakken bli løsere. Jorden er nemlig sammensatt av ulike partikler, for eksempel leire, sand og stein. Mellom partiklene er det små hulrom, og når de fylles med vann, får det partiklene til å bevege seg, og bakken kan rase.

Særlig Arktis har blitt rammet av flere jordskred i takt med at temperaturstigningene har smeltet permafrosten.

En rapport utgitt i tidsskriftet Nature i 2019 viser for eksempel at antallet jordskred på en kanadisk øy i Arktis er mer enn 60-doblet på 30 år.

Hvordan oppstår et jordskred?

Det er som regel regn som utløser jordskred.

Når de øverste jordlagene på en skrent eller en fjellskråning blir utsatt for store mengder nedbør, blir de tyngre fordi vannet fyller små hulrom i jorden.

Siden vann er tyngre enn luft, øker vekten per volumenhet, noe som forvandler jorden til en flytende, ustabil masse som raser nedover skråninger og fjellsider.

Jordskred kan også forekomme på grunn av jordskjelv, både på land og under havets overflate.

Mange tsunamier blir for eksempel utløst av undersjøiske jordskred forårsaket av jordskjelv. Når vulkanutbrudd forårsaker jordskred – også kalt en lahar – kan ødeleggelsene være nesten ufattelige.

Da Mount St. Helens i USA fikk et utbrudd i 1980, smeltet de varme massene fra vulkanens indre store mengder snø og is på fjellet.

Smeltevannet startet en strøm nedover siden av krateret og videre ned gjennom North Fork Toutle River-dalen der 200 hus ble begravet og 57 mennesker omkom.

I Nord-Europa oppstår jordskred som regel etter omfattende nedbør. Regnet fyller bakken med vann og gjør den ustabil. Når bakken har revet seg løs, gjør tyngdekraften resten av jobben.

Regn river løs jord.
© Ken Ikeda Madsen

Regn siver ned i jordens øverste lag og fyller små hulrom med vann. Hulrommene eksisterer naturlig mellom de ulike partiklene i jordsmonnet.

Vann øker bakkens tetthet.
© Ken Ikeda Madsen

Vannet øker jordlagets tetthet siden vann veier mer enn luft. Den økte vekten gjør at tyngdekraften drar sterkere i jorden og får den til å rase.

Tyngdekraften setter jorden i bevegelse.
© Ken Ikeda Madsen

Tyngdekraften skaper en dominoeffekt der den løsrevne jorden tar med seg stein og trær i fallet før jordskredet treffer bunnen.

Hvor er det størst risiko for jordskred? / Asia er hardt rammet

Asia er den verdensdelen som er hardest rammet av jordskred. Over halvparten av alle jordskred oppstår i Asia, og det er også her flest mennesker dør under de ødeleggende jordmassene.

Den amerikanske geologen Art Lerner-Lam fra Lamont-Doherty Earth Observatory ved Columbia University har uttalt: «I tett befolkede områder er jordskred nådeløse. De utrydder hele landsbyer med ett slag, og selv et lite jordskred kan drepe hundrevis av mennesker.»

Skandinavia er heller ikke ukjent med de ødeleggende skredene. 30. desember 2020 ble for eksempel Ask i Gjerdrum rammet av et stort jordskred som tok livet av sju mennesker.

Kan vi forebygge jordskred?

Selv om jordskred ser ut til å ramme oftere og oftere, er vi ikke helt maktesløse overfor dem.

Jordskred kan blant annet unngås ved at man installerer et underjordisk vern av påler og støttemurer eller drenerer skråningene for vann slik at bakken blir mer stabil under store regnskyll.

Hos den amerikanske romorganisasjonen Nasa arbeider forskere med programvare som skal kunne kartlegge risikoen på verdensbasis. Kartleggingen skjer ved hjelp av detaljerte satellittmålinger av nedbør og landarealer og ulike variabler som har betydning for om det blir jordskred.

Denne typen teknologi kan forutsi hvor skredene vil oppstå, før de fører til ødeleggelse – og på den måten gjøre oss i stand til å forebygge katastrofen eller evakuere området i tide.

Venezuela Caraballeda 1999

© USGS

Historiens fem største jordskred

Jordskred blir som regel utløst av regn, men de mest katastrofale typene oppstår etter jordskjelv og vulkanutbrudd.

Kina

Når: 1920
Antall døde: 200 000
Utløst av: jordskjelv

Venezuela

Når: 1999
Antall døde: 30 000
Utløst av: vulkanutbrudd

Colombia

Når: 1985
Antall døde: 23 000
Utløst av: vulkanutbrudd

Peru

Når: 1970
Antall døde: 18 000–20 000
Utløst av: jordskjelv

India

Når: 2013
Antall døde: 5700
Utløst av: regn

Kunstig intelligens skal forutsi jordskred

Som en del av den såkalte 2019 AI Impact Challenge spurte bedriften Google organisasjoner og forskningsinstitusjoner verden over: «Hvordan vil dere bruke AI til sosialt arbeid?» Forsker Chaopeng Shen ved Pennsylvania State University var ikke i tvil.

Han ville bruke kunstig intelligens til å forutsi jordskred forårsaket av regnskyll.

Shen og kollegene hans fikk støtte til prosjektet sitt, og senere har de arbeidet for å lage et verktøy som kan kjenne igjen skredfarlige områder og forutsi naturkatastrofene.

Første skritt var å samle inn satellittbilder av tidligere jordskred via Google Earth. Deretter trente de opp den kunstige intelligensen til å forstå hvilke visuelle markører i landskapet som ofte opptrer ved jordskred.

«Egentlig er det gjenkjenning av gjenstander. Ved å studere satellittbilder over tid får man en idé om hvor det sannsynligvis har vært jordskred, fordi landskapet har endret seg drastisk.

De fleste av de visuelle markørene finnes i vegetasjonen i området», forklarer Chaopeng Shen til Penn State News.

Den kunstige intelligensen måtte også lære å se bort ifra endringer i landskapet som var forårsaket av for eksempel skogbranner, gruvedrift eller riving av bygninger.

Etter et års opptrening kunne systemet gjenkjenne jordskred på satellittbilder med 97 prosents presisjon.

Innbyggere trente opp kunstig intelligens

Shen og teamet hans har også fått hjelp av vanlige folk til opptreningen av verktøyet sitt.

På hjemmesiden www.deepldb.org kan brukere bekrefte jordskred som er pekt ut av systemet og faktisk laste opp sine egne Google Earth-bilder av jordskred til den digitale databasen.

Systemet forteller forskerne hvor det ofte er jordskred, og hvilke faktorer i landskapet som øker risikoen.

Forskerne håper at systemet kan peke ut høyrisikoområder slik at myndigheter kan sørge for forebygging eller evakuering før katastrofen finner sted.

«Forhåpentligvis vil verktøyet vårt gjøre oss i stand til å redde menneskeliv», uttaler Shen.