Richter magnitude scale

Richters skala brukes over hele verden for å måle styrken på jordskjelv. 

Slik virker Richters skala

Et jordskjelv beskrives ofte med et tall på Richters skala. Hvordan brukes den?

7. oktober 2018

Hva betyr det egentlig at et jordskjelv er 7,5 på Richters skala? Hva er 7,5 i forhold til andre jordskjelv? Og hvordan måles det?

Det er spørsmål som blir stilt hver gang vi blir rammet av naturkatastrofen. 

Hva er Richters skala?

Richterskalaen blir brukt verden over til å beskrive hvor kraftig et jordskjelv er. Skalaen ble skapt i 1935 av seismologen Charles Francis Richter.

Skalaen brukes til å klassifisere jordskjelv etter "magnitude" - altså styrke sammenlignet med andre jordskjelv. Richters skala måler vibrasjonenes styrke for å bestemme hvor kraftig skjelvet er.

Hvordan er Richters skala bygget opp?

Richters skala er en logaritmisk skala basert på grunntallet 10. Det betyr at et jordskjelv som måler 6 richter er ti ganger kraftigere enn et jordskjelv som måler 5. Og et skjelv på 7 richter er hundre ganger kraftigere enn et på 5, mens et skjelv på 8 richter er 1000 ganger kraftigere, og så videre.

Richtertallet bestemmes ved å avlese et jordskjelvs kraftigste utslag på en såkalt seismograf og omregne det til hva en annen seismograf 100 km fra skjelvets utgangspunkt på jordoverflaten ville vise.

Skalaen er kjent i hele verden, men til forskning anvendes en nyere skala, kalt momentmagnitude-skalaen. Den avspeiler mer direkte den energien som utløses ved et jordskjelv.

Styrkeangivelsene minner om Richters skala, så det er ikke stor forskjell for ikke-eksperter. 

Richterskalaen ved jordskjelv

Skematisk seismogram av rystelsene fra et fjernt jordskjelv. De forskjellige jordskjelvbølgene når seismografen med en tidsforskjell som er avhengig av avstanden til episenteret.

Har Richters skala en øvre grense?

Det er ikke noen teoretisk grense for hvor kraftig et jordskjelv kan være. Men skjelv over 9,5 regnes som geofysisk umulig fordi spenningene vil utløse et skjelv før de blir så kraftige.

Tabell for Richters skala

Richters skala måles ofte i et helt tal og en desimal. Skalaen er delt inn på følgende måte:

  • Styrke 1-2: Svake skjelv uten materielle skader. Det merkes sjelden av mennesker.
  • Styrke 3: Også svake skjelv, men med en energi omtrent som et lynnedslag.
  • Styrke 4: Kan merkes av mennesker. Der er mulighet for ødeleggelse, for eksempel løs puss som faller ned.
  • Styrke 5: Vibrasjonene kan merkes. Skorsteiner og svake bygninger tar skade.
  • Styrke 6: Rystelsene kan skape store ødeleggelser, og vanlige bygninger tar betydelig skade.
  • Styrke 7: Kraftige skjelv med omfattende skader. Solide konstruksjoner tar betydelig skade.
  • Styrke 8: Jordskjelvsikrede konstruksjoner tar betydelig skade. Energien svarer til en stor atomprøvesprengning.
  • Styrke 9: Voldsomme, omfattende og altødeleggende rystelser.
Richterskalaen

Jordskjelvet i Det indiske hav i 2004 målte 9,0 på Richters skala. Det hadde ekstreme konsekvenser fordi det rammet et tett befolket område. 

© Shutterstock

Kraftigste skjelv målt på Richters skala

I historisk perspektiv har det nok inntruffet kraftigere skjelv, men det verste jordskjelvet man har registrert, fant sted utenfor kysten av Chile 22. mai 1960. Undersøkelser har vist at det målte rundt 9,5 på Richters skala.

Jordskjelvets episenter lå 150 kilometer fra kysten, og da det ikke bodde så mange der, var det ”bare” 2000–3000 mennesker som omkom som følge av skjelvet og tsunamien. Denne beveget seg også tvers over Stillehavet, og da den nådde Japan etter 22 timer, ble ytterligere 200 personer føyd til på tapslistene.

Jordskjelvet i Indiahavet i 2004 målte cirka 9,0 på Richters skala, noe som faktisk betyr at det var vesentlig svakere. Men da kyststrekningene i området er svært tett befolket, ble konsekvensene likevel meget alvorlige.

Kraftige jordskjelv er sjeldne

Så kraftige jordskjelv er heldigvis sjeldne. Etter 1900, da man begynte å føre seriøs statistikk, har jordskjelv med en styrke på 8,0 eller mer forekommet sjeldnere enn én gang årlig. 

Til sammenligning er det blitt registrert 150 000 skjelv med en styrke fra 3,0 til 8,0.

Jordskjelv i Europa

Sør-Europa er mer utsatt for ødeleggende rystelser fordi det ligger nærmere grensen mellom den afrikanske plate og den eurasiske plate. 

© Shutterstock

Jordskjelv i Norge

Sammenlignet med andre deler av Europa er jordskjelv sjeldne i Norden.

Jordskjelv er utløsning av spenninger i grenseområder mellom de store tektoniske platene, og siden Norden ligger langt fra plategrensene, opplever vi ikke ødeleggende jordskjelv særlig ofte.

Derimod er Sør-Europa og særlig Italia mer utsatt for jordskjelv fordi det ligger like ved grensen mellom den afrikanske kontinentalplate og den eurasiske kontinentalplate.

I Norden har vi svake skjelv - ofte flere som merkes, men som nærmest aldri har alvorlige konsekvenser. Norden rammes gjerne av små jordskjelv som måler 1-4 på Richters skala.

Hold vinden ute

Med et Illustrert Vitenskap for hånden blir det enklere å forstå naturen rundt deg – fra den minste blomst til de mest bestialske rovdyr. Hvis du tegner et abonnement akkurat nå, kvitterer vi med et tilbud som forbereder deg på friluftslivet. Du får:

  • En stilig vindjakke – så tåler du blesten om høsten.
  • To utgaver av Illustrert Vitenskap – så er du oppdatert på den nyeste forskningen
  • Eksklusiv adgang til Moreshop – en nettbutikk for abonnenter, der du kan kjøpe verktøy, treningstøy, klokker, elektronikk og boligtilbehør med opptil 70 prosent rabatt.

Og du får alt sammen til bare 109 kroner.

LØS INN DITT TILBUD HER

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: