Får vi stadig flere jordskjelv?

På verdensbasis er jordskjelvhyppigheten nokså konstant, selv om antallet varierer fra år til år. Ser vi for eksempel på antallet skjelv mellom styrke 7 og 8 på Richters skala, opplever verden gjennomsnittlig 17 av dem hvert år. Enkelte år, som 1986 og 1989, var det bare seks, mens det i 1943 var over 30, men sett over lengre perioder på 50 eller 100 år, er antallet konstant.

Når vi likevel har følelsen av at jordskjelvforekommer svært ofte i visse perioder, skyldes det at vi bare hører om et fåtall som enten er ekstremt kraftige eller har spesielle konsekvenser for oss – for eksempel at de har utløst en tsunami. Ser vi det fra et menneskelig synspunkt, bør resultatet av et jordskjelv aldri angis som et tall på Richters skala, men i stedet regnes i antall tapte menneskeliv, materielle skader og nærmest uopprettelige økonomiske tap.

Av de 17 årlige skjelvene mellom 7 og 8 på Richters skala hører vi kanskje om ett som virkelig fører til store ødeleggelser. Derfor husker vi jordskjelvet som rammet Haiti 12. januar 2010 og kanskje kostet så mange som 300 000 mennesker livet – mens vi glemmer jordskjelvet som traff den japanske øygruppen Ryukyu bare seks uker senere. Vi glemmer til tross for at begge målte nøyaktig 7,0 på Richters skala.

At antallet skjelv over tid er konstant, er logisk nok med tanke på prosessene som ligger bak. Jordens tektoniske plater beveger seg som følge av en jevn kraft fra Jordens indre. Det betyr også at i den sonen der to plater støter sammen, bygger spenningen seg opp i jevnt tempo. I det lange løp er det derfor den samme mengden energi som utløses i et jordskjelv.