Store jordskjelv rammer når spenninger mellom de tektoniske platene som jordskorpen består av, blir utløst.
Platene skyver hele tiden på hverandre, og presset er størst der to plater kolliderer. Det skjer for eksempel langs vestkysten av Sør-Amerika, der Nazca-platen dykker ned under den søramerikanske platen.
De to platene beveger seg mot hverandre med om lag sju centimeter i året, og bygger opp hele tiden opp spenninger som til syvende og sist utløses som jordskjelv.
Uventede jordskjelv skaper katastrofer
Peru ligger på den søramerikanske platen og rystes derfor jevnlig av kraftige jordskjelv.
Konstant press utløser rykk
1. Havbunn trenger seg på
Store jordskjelv er ekstra hyppige der tung havbunnsskorpe presser seg inn mot en lettere kontinentalplate. Det skjer for eksempel utenfor vestkysten av deler av både Nord- og Sør-Amerika.
2. Kontinentet trykkes sammen
Presset tvinger havplaten ned i dypet under kontinentalplaten. Friksjonsmotstanden mellom de to platene trykker samtidig kontinentalplaten sammen slik at den hoper opp spenninger.
3. Bevegelse utløses i rykk
Når energien i den sammenpressede kontinentalplaten blir for stor, overvinner den friksjonsmotstanden, og de to platene beveger seg i et voldsomt rykk som skaper jordskjelv på overflaten.
Hvert femte år opplever innbyggerne et jordskjelv som overstiger 7,0 på den såkalte momentmagnitudeskalaen. Skalaen er basert på hvor mye energi et jordskjelv utløser og er avløseren for Richters skala.
I Peru er befolkningen vant til å håndtere rystelsene, og bygninger er konstruert til å tåle dem. Derfor er antallet omkomne ved hvert skjelv vanligvis ganske begrenset – for eksempel mistet bare to personer livet da et skjelv på 8,0 rammet landet i mai 2019.
17 100 ble drept da et kraftig jordskjelv i 1999 rammet den tyrkiske byen Izmit.
Tvert imot krevde et skjelv på 7,6 hele 17 100 omkomne da det rammet et helt uforberedt İzmit i Tyrkia i august 1999.
Klimaendringer medfører flere jordskjelv
Jordskjelv vil generelt bli hyppigere siden den globale oppvarmingen vil medføre mindre is og mer vann, noe som endrer trykket i jordskorpen.
Spesielt kantene av klodens kontinenter, som Sør-Amerikas vestkyst, er utsatt fordi den stigende vannstanden i verdenshavene øker trykket på kontinentalsokkelen.
Det kan bety at spenningene mellom kontinentalplatene oftere blir utløst, slik at store jordskjelv som ellers først ville forekomme om 20, 50 eller 100 år, kommer tidligere.