Et skremmende megaskjelv som skapte en flere tusen kilometer lang tsunami og fordrev mennesker fra området i 1000 år.
Slik kan den voldsomme virkeligheten ha utspilt seg for omkring 3800 år siden i det som i dag er det nordlige Chile.
Det er konklusjonen i en ny studie utgitt i det anerkjente vitenskapelige tidsskrift Science, der arkeologer fra blant annet Universidad de Chile har funnet beviser for det de mener er det største jordskjelvet i menneskets historie.
Tittelen som det største skjelvet i menneskets historie har så langt tilhørt Valdivia-jordskjelvet som rammet det sørlige Chile 22. mai 1960 og kostet rundt 1700 mennesker livet. Rystelsene målte også den gangen mellom 9,4 og 9,6 på momentmangitude-skalaen. Men selve bruddsonen i jordskorpen var «bare» 800 kilometer lang – altså 200 kilometer kortere enn ved det nyoppdagede skjelvet.
Kampesteiner på størrelse med biler ble kastet på land
Jordskjelvet var, ifølge studien, et såkalt megaskjelv som er den kraftigste type av skjelv som finnes. De enorme rystelsene oppstår når en av jordens tektoniske plater presses ned under en annen og utløser enorme krefter.
Og nettopp det skjedde ifølge forskerne for omkring 3800 år siden den gang den såkalte Nazca-platen under Stillehavet kolliderte med de søramerikanske platene. En kollisjon som målte hele 9,5 på momentmagnitude-skalaen og skapte et såkalt bruddsone i jordskorpen på hele 1000 kilometer.
Skjelvet forskjøv havbunnen og utløste senere en kjempetsunami med bølger på opp mot 20 meters høyde som veltet inn over Atacamaørkenen og kastet kampesteiner på størrelse med biler flere hundre kilometer inn over kysten – på New Zealand.
Utgravinger av store skall og steiner hjalp forskerne med å sammenstille det de mener var det største jordskjelvet i menneskets historie.
Fordrev befolkningen i 1000 år
Forskerne sammenstilte bevisene for den enorme naturkatastrofen ved å finstudere småsteiner og havdyr som var skylt langt inn over Atacamaørkenens knusktørre og ufremkommelige sand – så langt inne på land at en storm umulig kunne være skurken.
Deretter brukte de karbon 14-metoden til å aldersbestemme 17 av funnene som fordelte seg over en strekning på 600 kilometer langs den nordlige kysten av Chile. Og det avslørte at alle var skylt på land for nesten 4000 år siden.
På en tid da Atacama-ørkenens kystlinje, ifølge de arkeologiske utgravingene, var bebodd av jeger-sanker-samfunn. Forskerne kunne blant annet se hvordan de enorme bølgene fra tsunamien og tilbakeslaget hadde utradert flere steinhus og etterlatt beboerne uten noe som helst.
Utgravingene avslørte også at det skulle gå hele 1000 år før mennesker vendte tilbake til området – til tross for at de var avhengige av havet for å skaffe mat.
Noen av veggene i steinhusene langs kysten hadde veltet mot havet. Høyeste sannsynlig på grunn av den voldsomme kraften i tsunamiens tilbakeslag.
Faren truer i dypet
Tidligere trodde ikke forskerne at det kunne oppstå jordskjelv av den kaliberet i den nordlige delen av Chile.
Men med den nye kunnskapen mener forskerne å ha fått et viktig innblikk i den faren for jordskjelv og tsunamier som truer i stillehavsregionen. Og hvor galt det kan gå hvis et superjordskjelv igjen rammer området.