Rå diamant

Diamanter kan forklare mystiske jordskjelv

Små urenheter i diamanter har satt forskere på sporet av hvordan jordskjelv dannes flere hundre kilometer under bakken.

Små urenheter i diamanter har satt forskere på sporet av hvordan jordskjelv dannes flere hundre kilometer under bakken.

Shutterstock

Ved hjelp av datasimuleringer har geologer nå funnet en mulig forklaring på en bestemt type jordskjelv som oppstår så dypt at det ikke burde være mulig.

Vanligvis oppstår jordskjelv ned til omkring 70 kilometers dybde. Faste plater av stein gnir mot hverandre, og det oppstår en spenning.

Spenningen utløses som et jordskjelv som i verste fall kan forårsake en katastrofe på overflaten.

Lenger nede betyr varmen at bergartene er så myke at spenningene ikke kan bygges opp på samme måte, men likevel utløses det skjelv i 300–700 kilometers dybde.

Slebet diamant

Bare de fineste diamantene slipes og brukes til smykker.

© Shutterstock

3 fakta om diamanter

Oppskrift: Karbon presses hardt sammen ved 2000 graders varme i millioner av år.

Mengde: Så langt har vi gravd opp om lag 28 tonn diamanter fra gruver i hele verden.

Størst: En rådiamant på 633,4 gram ble funnet i Brasil i 1895 og delt opp i små biter.

Forskere har hatt mistanke om at det må skyldes en annen prosess, der vann plutselig frigis og etterlater seg hulrom som får bergartene til å kollapse, noe som gir jordskjelv.

Problemet med den teorien er at geologene ikke har kunnet gjøre rede for hvordan vannet skulle ha kommet så dypt ned. Men nå har diamanter satt en gruppe forskere på sporet av en forklaring.

Edelstenene dannes av karbon under høy temperatur og høyt trykk i flere hundre kilometers dybde, men det krever tilgang til vann.

I diamantene finnes det små urenheter fra omgivelsene, og analyser har vist at noen av urenhetene er mineraler som stammer fra overflaten.

Bergarter holder på vannet

Det fikk forskerne til å kjøre datasimuleringer av de nedadgående geologiske bevegelsene, og konklusjonen er at gammelt materiale fra overflaten kan kapsle inn vann og frakte det med ned i dypet.

Når temperaturen når 580 °C, klarer ikke bergartene lenger å holde på vannet, og når det frigis, dannes det hulrom som forårsaker de dype jordskjelvene.