Jordskjelvet varte i ti minutter og målte minst 9,5 på Richters skala.
De underjordiske rystelsene var så kraftige at de endret på jordens massefordeling, akselererte planetens rotasjon om egen akse og barberte 1,26 mikrosekund av døgnets lengde.
«Det var som om jorden var forvandlet til et tau som Gud hadde tatt tak i og gitt et skikkelig slag», fortalte et øyenvitne senere om jordskjelvet.
I kjølvannet av det kraftige jordskjelvet oppsto det tsunamier med bølger på helt opptil ti meters høyde.
Først dundret bølgene inn mot kysten ved Chile. Senere herjet tsunamien så langt unna som Hawaii, Filippinene og Japan.
Se videoen: Jordskjelv i Chile utløser tsunami
Animert tidslinje over tsunamien som oppsto i kjølvannet på det kraftige jordskjelvet i Chile i 1960. Tsunamien reiste tvers over Stillehavet med mange hundre kilometer i timen. Bølger på over ti meter dundret inn mot kysten. Verst gikk det ut over Hawaii og Japan, der henholdsvis 61 og 139 mennesker ble drept av vannmassene.
Hvordan oppstår et jordskjelv?
Jordskjelvet i Chile i 1960 endte med å såre over 3000 mennesker, ta livet av nesten 1700 og gjøre mer enn to millioner hjemløse. Uheldigvis for Chile var det verken første eller siste gang landet ble rammet av jordskjelv.
Utenfor den søramerikanske vestkysten grenser tre av jordskorpens tektoniske plater opp til hverandre.
Jordens skorpe består av sju store plater av stein samt flere mindre plater. De stive platene i skorpen «driver» rundt på mantelen, som er nærmere jordens indre og derfor varmere og mykere. Enkelte steder kolliderer platene. Jordskjelv oppstår ved at platene enten trekker seg vekk fra hverandre, støter sammen eller skurer mot hverandre.
Det er ved disse plategrensene de fleste jordskjelv oppstår. Rystelsene skjer når spenninger som bygges opp i jordskorpen, utløses – ved at platene enten trekker seg vekk fra hverandre, støter sammen eller skurrer mot hverandre.
De kraftigste jordskjelvene oppstår typisk når platene støter sammen, og en havplate, som danner bunnen av havene, skyves inn under en mye tykkere kontinentalplate som utgjør jordens overflate.
En slik plategrense kalles for en subduksjonssone, og det er en slik sone Chile ligger ut mot.
Slik oppstår et jordskjelv
Plater trekkes vekk fra hverandre
Flytende steinmateriale stiger opp fra jordens indre og skyver platene vekk fra hverandre. Dette kalles også for spredningssoner. Jordskjelv utløses i platen mellom overflaten og ca. ti kilometers dybde.
Plate presses under en annen
De kraftigste jordskjelvene oppstår når en plate presses ned under en annen. Dette kalles også for subduksjonssoner. Her kan jordskjelv forekomme fra overflaten og ned til ca. 700 kilometers dybde.
Plater skurer mot hverandre
To plater som glir vannrett langs hverandre og skurer opp mot hverandre, kalles bevarende plategrenser. Her er risikoen for jordskjelv stor. Et berømt eksempel er San Andreas-forkastningen i California.
Hvordan måles et jordskjelv?
Jordskjelv måles ved hjelp av seismografer. En enkel seismograf består av et lodd som er hengt opp i en fjær. Når jorden beveger på seg, beveger rammen av seismografen seg i forhold til loddet.
Jordskjelvets styrke beregnes ved å måle det maksimale utslaget i seismografen og sammenligne det med avstanden til jordskjelvet. Ved å lese av akkurat når skjelvene nådde fram til ulike seismografer, kan forskerne beregne hvor episenteret for jordskjelvet befinner seg.
Størrelsen på et jordskjelv beskrives ut fra den såkalte Richters skala som ble skapt i 1935 av seismologen Charles Francis Richter.
Siden 1900 har jorden blitt rammet av litt mer enn 10.000 kraftige jordskjelv – med en styrke på 6 eller på Richters skala. Det viser en gjennomgang som U.S. Geological Survey har foretatt.
Richters skala
Jordskjelvets styrke måles den såkalte Richters skala ved hjelp av en seismograf. Styrken angis ofte med et helt tall og en desimal.
- Styrke 1–2: Svake skjelv uten materielle skader. Det merkes sjelden av mennesker.
- Styrke 3: Svake skjelv, men med en energi som svarer til et lynnedslag.
- Styrke 4: Kan merkes av mennesker. Det er muligheter for materielle skader, for eksempel kan løs puss falle ned.
- Styrke 5: Vibrasjonene kan merkes. Skorsteiner og svake bygninger kan bli skadet.
- Styrke 6: Skjelvene kan skape store ødeleggelser, og også vanlige bygninger tar betydelig skade.
- Styrke 7: Kraftige skjelv med omfattende skader. Solide og sterke konstruksjoner tar betydelig skade.
- Styrke 8: Jordskjelvsikrede konstruksjoner tar betydelig skade. Energien svarer til en stor atomsprengning.
- Styrke 9: Voldsomme, omfattende og destruktive rystelser.
Hvor ofte rammer jordskjelv?
Et par av de verste jordskjelvene i nyere tid har funnet sted i dette årtusenet.
Det dødeligste jordskjelvet rammet Indonesia i 2004 og sendte en tsunami gjennom Det indiske hav, som endte med å ta livet av opp mot 230 000 mennesker.
Og i 2010 og 2011 ble henholdsvis Chile og Japan truffet av noen av de kraftigste jordskjelvene i nyere tid som også krevde tusener av menneskeliv og forårsaket ødeleggelser i milliardklassen.
Men selv om det kanskje føles som om vi oftere blir rammet av jordskjelv, er hyppigheten av jordskjelv på verdensplan nokså konstant – selv om den varierer fra år til år.
Ifølge National Earthquake Information Center (NEIC) forekommer det omkring 20 000 jordskjelv hvert år. Det svarer til 50 jordskjelv om dagen.
Statistisk sett rammer et veldig stort jordskjelv, på 8 eller over Richters skala, typisk mellom 0 og 2 ganger i året.
Jordskjelv som måler over 7 Richters skala, forekommer 10–20 ganger i året, mens jordskjelv over 6 forekommer om lag 150 ganger i året.
Kan man forutsi et jordskjelv?
Det gjelder å ta nødvendige forholdsregler og være forberedt på det verste for innbyggerne i de byene som ligger i et område der kraftige jordskjelv gjerne oppstår.
På nåværende tidspunkt er det fortsatt umulig å forutsi nøyaktig hvor og når det oppstår et kraftig jordskjelv.
I Japan og spesiell hovedstaden Tokyo har man tatt konsekvensen av å ligge i et av verdens verste jordskjelvområder.
Ni av ti større bygninger i millionbyen er sikret mot jordskjelv. Høyhusene har pendler på taket som settes i svingninger ved et jordskjelv. Det utlikner bevegelsene slik at bygningen ikke raser sammen, men bare svaier fram og tilbake.
For katastrofen vil komme, det er forskerne sikre på. De anslår at det er 70 prosent risiko for at Tokyo vil bli rammet av et jordskjelv med en styrke på 7,0 eller høyere på Richters skala før 2050.
Som det står i boken som er delt ut til alle husstander i Tokyo:
«Dette er ikke en ’hva nå hvis’-fortelling. Den vil med sikkerhet bli til virkelighet i den nærmeste framtiden.»
I 2011 ble Japan rammet av det kraftigste jordskjelvet i landets historie. Som ved jordskjelvet i Det indiske hav i 2004 utløste det en ødeleggende tsunami i kystområdene.
Jordskjelv i Norden
Kraftige jordskjelv er sjeldne på våre breddegrader.
Det skyldes at Skandinavia ligger forholdsvis trygt midt på den såkalte Eurasiske kontinentalplaten – langt fra de store forkastningssonene i Atlanterhavet.
Svake skjelv og rystelser, som måler mellom 1 og 4 Richters skala, forekommer noen ganger. De kan imidlertid sjelden merkes og får nesten aldri alvorlige konsekvenser.
Fra tid til annen slår jorden under føttene våre imidlertid revner. Det skjedde blant annet i 1904, da Oslo-området ble rammet av et skjelv med en styrke på 5,4 på Richters skala. Det største jordskjelvet i Norge noen gang var i 1819 i Nordland. Det målte 5,8 på Richters skala.
Når så voldsomme jordskjelv en sjelden gang rammer Norden, skyldes det en aktiv geologisk fortid som har etterlatt arr i det 3,5 milliarder år gamle grunnfjellet.
Disse arrene ligger fortsatt som svake soner som kan utløse jordskjelv når de utsettes for press, strekk og vridninger.
Jordskjelv i Norge, 2008
- februar 2008 ble Svalbard rystet av det kraftigste jordskjelvet siden Norge begynte å registrere rystelser for litt over 100 år siden. Skjelvet var ifølge norske seismologer på 6,0 på Richters skala.
Jordskjelvets episenter lå ute i Norskehavet, mellom Svalbard og Fastlands-Norge. Hadde det funnet sted i et bebygd område, ville det ifølge norske seismologer forårsaket store ødeleggelser og mange døde.
Jordskjelv i Danmark, 2008
Mindre jordskjelv rammer relativt ofte Danmark. De National Geologiske Studier for Danmark og Grønland, GEUS, har registrert 2666 jordskjelv i Danmark siden 1930.
Et av de kraftigste jordskjelvene rammet Danmark 16. desember 2008. Episenteret lå om lag 40 kilometer øst for Malmö, og skjelvet målte 4,7 Richters skala. Ifølge GEUS kunne rystelsene registreres så langt unna som i Thailand.
Jordskjelv i Sverige, 2014
Om ettermiddagen 15. september 2014 ble Midt-Sverige rammet av et jordskjelv som sendte kraftige rystelser gjennom landet. Ingen kom til skade, men flere rapporterte om hvordan huset ristet.
Like ved øygruppen Koster ble jordskjelvet målt til 5,5 på Richters skala. Det gjør jordskjelvet til det kraftigste i Sverige på mer enn 100 år.
Jordskjelv i Finland, 2000
Finland rammes av mange jordskjelv hvert eneste år. Det er bare de færreste som gjør noe vesen av seg på jordens overflate.
I området Kuusamo, som ligger omkring 200 kilometer nordøst for byen Oulu, er den seismiske aktiviteten høy. Og ifølge seismologer ved Universitetet i Helsinki forekommer det mellom 15 og 30 jordskjelv i dette området hvert år.
Det største jordskjelvet i Finland i nyere tid rammet Kuusamo i år 2000 og målte 3,0 Richters skala. Ingen mennesker kom til skade under rystelsene.
Topp 5: De kraftigste jordskjelvene
Historien er rik på gigantiske jordskjelv som har forvandlet hele byer til grus og krevd tusener av dødsofre.
Illustrert Vitenskap har samlet de kraftigste jordskjelvene fra 1900-tallet og framover.
Kamtsjatka, Russland, 5. november 1952
Styrke: 9,0 på Richters skala
Omkomne: ca. 2500Tohoku, Japan, 11. mars 2011
Styrke: 9,1 på Richters skala
Omkomne: ca. 18.000Sumatra, Indonesien, 26. desember 2004
Styrke: 9,1 på Richters skala
Omkomne: ca. 227.000Prins William Sound, Alaska, 27. mars 1964
Styrke: 9,2 på Richters skala
Omkomne: 140Valdivia, Chile, 22. mai 1960
Styrke: 9,5 på Richters skala
Omkomne: ca. 1700