Forskere oppklarer 100 år gammelt meteormysterium

En ny teori kan endelig forklare hvordan en meteor for 112 år siden skapte enorme ødeleggelser i Russland, uten å etterlate noe krater eller bruddstykker.

En ny teori kan endelig forklare hvordan en meteor for 112 år siden skapte enorme ødeleggelser i Russland, uten å etterlate noe krater eller bruddstykker.

Claus Lunau

Eksplosjonen over Tunguska i Sibir i 1908 er en av geologiens største gåter. 80 millioner trær spredt over et område på 2000 km2 ble lagt ned, og øyenvitner forteller om et lysglimt som bredde seg over himmelen i over et minutt, etterfulgt av en trykkbølge som ødela vinduer og slo folk over ende i 60 kilometers avstand.

Den eneste forklaringen vitenskapen hittil har hatt på begivenheten, som fant sted klokken 7.17 30. juni, er et nedslag av en asteroide av stein eller komet av is. Men problemet er at det aldri er funnet noe krater.

En trykkbølge felte 80 millioner trær i Tunguska i Sibir en sommermorgen i 1908. Årsaken var trolig en meteor.

© Sovfoto/Universal Images Group/Getty Images

Det kan kanskje skyldes at meteoren har blitt slått i stykker like før den nådde jordoverflaten, men da burde det fortsatt være fragmenter av den, og de har heller aldri blitt funnet.

Synderen var en lavtflyvende jernkoloss

Nå har forskere fra Russian Academy of Sciences i Moskva endelig løst mysteriet. Ved hjelp av datasimuleringer har de vist at hvis meteoren bestod av jern i stedet for stein eller is, og hvis den ikke slo ned, men fløy gjennom atmosfæren i 10–15 kilometers høyde, vil konsekvensene passe med de registrerte ødeleggelsene og øyenvitneberetningene.

Ifølge datasimuleringene er jernmeteoren, som har vært opp mot 200 meter i diameter, kommet inn i atmosfæren i en vinkel på 9–11 grader i forhold til jordoverflaten.

Over Tunguska, der meteoren var tettest på jorden, har den skapt en glovarm sjokkbølge som har felt skogene og svidd av jordoverflaten. Men på grunn av meteorens størrelse og høye hastighet på elleve kilometer i sekundet har den hatt så mye bevegelsesenergi at den ikke har slått ned. I stedet har den blitt bøyd av i atmosfæren og er fortsatt ut i rommet igjen.