Flere og flere innsjøer dukker opp på verdenskartet.
Det er den oppsiktsvekkende konklusjonen i en stor internasjonal studie som har kartlagt 3,4 millioner innsjøer verden over gjennom de siste fire tiårene.
Men i motsetning til hva man kanskje kunne forestille seg, er det ikke gode nyheter for klimaet.
For innsjøene er store utslippskilder av drivhusgasser.
Det skyldes at innsjøene slipper ut store mengder gasser som CO2, metan og lystgass når bakterier og sopp mesker seg med døde dyr og planter på sjøbunnen.
Faktisk står verdens ferskvannssjøer sannsynligvis for noe som svarer til en femtedel av alle CO2-utslipp til atmosfæren – og forskerne frykter at klimaendringene vil få innsjøene til å produsere enda mer.
Klimaendringer påvirker temperaturen slik at blant annet isen i Arktis og på Grønland smelter.
Verdens innsjøer
49,8 prosent av det totale antallet innsjøer i verden, og 23,6 prosent av det samlede globale arealet av innsjøer, finnes nord for den 60. nordlige breddegraden.
Innsjøer skapt av smeltede isbreer eller permafrost som tiner, utgjør 30 prosent av arealet. Det er mange slike innsjøer i områder som Grønland, Tibetplatået og Rocky Mountains.
Forskerne har også funnet noen innsjøer som har krympet, blant annet på grunn av tørke og forbruk av vannressurser. De finnes blant annet i det vestlige USA, Sentral-Asia, det nordlige Kina og det sørlige Australia.
Heftig vekst i små innsjøer
Studien, som er utgitt i Nature Communications, viser at arealet av innsjøer har vokst med om lag 46 000 kvadratkilometer mellom 1984 og 2019.
Det er et anslag forskerne har kommet fram til ved å bruke satellittbilder i høy oppløsning kombinert med kunstig intelligens.
Ifølge forskernes beregninger har CO2-utslippene fra innsjøer årlig økt med 4,8 teragram CO2 i perioden – det er like mye som Storbritannia økte CO2-utslippet sitt med fra 2011 til 2012.
Det er særlig de små innsjøene, mindre enn en kvadratkilometer, som har vokst.
Samtidig er det ifølge forskerne de som slipper ut mest drivhusgasser sett i forhold til størrelsen.
Det er fordi det vanligvis hoper seg opp mer organisk stoff der, og det blir gjort om til gasser. Dessuten er innsjøene ofte grunne, slik at gassene lette kommer opp til overflaten og videre ut i atmosfæren.
Ifølge forskerne som står bak studien, er det to viktige årsaker til alle de nye innsjøene: klimaendringer og menneskelig aktivitet.
Om lag halvparten av arealøkningen utgjøres av reservoarer, altså kunstige innsjøer. Den resterende halvparten er først og fremst innsjøer skapt av smeltede isbreer eller tinende permafrost.