Da en ny øy oppsto i den sørlige delen av Stillehavet i 2015, oppsto det en ganske spesiell mulighet for både geologer og vulkanologer, men også for biologer og økologer.
Den nye øya ga dem nemlig en unik mulighet til å studere hvordan økosystemer oppstår og utvikler seg.
Øya Hunga Tonga oppsto etter et vulkanutbrudd i 2015, men allerede i 2022 ble den utslettet av et enda større utbrudd fra den samme vulkanen.
I løpet av de sju årene den eksisterte, gjorde en amerikansk forskergruppe imidlertid en rekke bemerkelsesverdige oppdagelser som de nå har oppsummert og utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet mBio.
Mikrober i massevis
I en av studiene fant forskerne, til sin store overraskelse, et helt samfunn av mikrober som fungerer ved at de forbrenner svovel og atmosfæriske gasser, på samme måte som organismer som lever i for eksempel varme kilder og i såkalte hydrotermiske skorsteiner, som er en slags sprekker i havbunnen som slipper ut oppvarmet vann.
«Vi regnet for eksempel med å finne en type organismer som gjerne blir observert når en isbre trekker seg tilbake, men i stedet fant vi denne unike gruppen av mikrober som forbrenner svovel og gasser», sier mikrobiolog Nick Dragone ved universitetet i Colorado til Science Alert.
Dragone og de andre forskerne samlet inn 32 jordprøver fra helt nede ved havet til toppen av krateret på vulkanøya før de analyserte DNA fra de levende organismene i prøvene.
Ifølge Dragone ville det gi mening hvis de første mikrobene på en ny øy kom fra havet i området eller via fugler, men det ser ikke ut til å være tilfellet på Hunga Tonga.
Han mener at de mikroskopiske bakteriene i stedet har funnet veien til øya via undergrunnen.
«Mikrobene minnet mest om dem man finner i varme kilder, som i for eksempel Yellowstone og andre vulkanske systemer. Vi tror derfor mikrobene kommer fra slike kilder», sier Dragone.
Kort besøkstid
Selv om store jordskjelv forekommer med jevne mellomrom, er det uhyre sjelden forskere får mulighet til å observere nye og helt uberørte økosystemer.
Faktisk er Hunga Tonga bare den tredje øya i sitt slag som har overlevd i mer enn et år, og som forskere dermed har kunnet observere over lengre tid.
«Det er selvfølgelig ergerlig at øya er borte, men nå har vi til gjengjeld masse kunnskap om hva som skjer når øyer blir dannet», sier Dragone.
«Så hvis noe lignende skulle skje igjen, vil vi helt sikkert dra dit og samle inn mer data. Nå har vi nemlig en klar plan for hvordan vi skal gjøre det.»