De blinker og lyser ikke som vanlige lyn, men såkalte «mørke lyn» finner sted overalt på kloden.
Disse mystiske fenomenene kalles jordiske gammaglimt eller TGF (Terrestrial Gamma-Ray Flash). De er korte og kraftige gammastrålingseksplosjoner fra tordenskyer som skyter ut mot verdensrommet.
Selv om vitenskapen ikke helt kan forklare hvorfor eller hvordan disse jordiske gammaglimtene oppstår, kan disse glimtene fortsatt påvirke oss mennesker – i hvert fall hvis vi sitter i et passasjerfly.
Det har en fransk forskergruppe offentliggjort på American Geophysical Union-messen.
Her presenterte de resultatene fra et forskningsprosjekt som viste at «mørke lyn» i sjeldne tilfeller kan treffe forbipasserende fly og i en kort periode utsette passasjerer for gammastråling.
Gammastråling på reisen
Jordiske gammaglimt oppstår om lag 10 til 15 kilometer over jordens overflate, tilfeldigvis de samme luftlagene mange passasjerfly beveger seg i.
Den franske forskergruppen har analysert observasjoner av jordiske gammaglimt og flyruter og funnet ut at «mørke lyn» i snitt kan utløses i nærheten av passasjerfly mellom en gang i året og hvert fjerde år.
I beregningene er det imidlertid ikke tatt høyde for at de fleste piloter nok vil unngå slike uvær, så risikoen for eksponering er nok mindre, mener forskerne.
Likevel mener de at vi må ta de jordiske gammaglimtene på alvor når vi reiser i de øvre luftlagene.
En illustrasjon av elektroner som akseleres oppover fra en tordensky. Disse elektronene har veldig høye energimengder, som utløses i form av gammastråling. De er ikke synlige for det blotte øye, men de kan være skadelige for mennesker i for store mengder.
I en rekke datasimuleringer fant forskerne ut at passasjerer som flyr innen 200 meter fra et kraftig jordisk gammaglimt, kan bli utsatt for doser av stråling på mer enn 0,3 sievert.
Sievert er måleenheten for den mengden ioniserende stråling som opptas i levende organismer. Mennesker bør helst ikke bli utsatt for mer enn 0,02 sievert i året.
Mystiske mørke lyn
Mørke lyn eller jordiske gammaglimt ble første gang rapportert i 1994, men selv i dag har forskere bare en uklar forståelse av hvordan disse strålingseksplosjonene oppstår.
Fenomenet kan finne sted tusenvis av ganger hver dag, og teorien blant forskere er at det utløses av de elektriske feltene som skapes i tordenvær.
Disse feltene kan akselerere elektroner til hastigheter som nærmer seg lysfarten.
Forskerne mener at gammastrålingen utløses idet elektroner mister energi.
Noe i atmosfæren gir elektronene energi, og denne energien frigjøres ved at det sendes ut gammastråling over tordenskyene.
Det er noe forskerne fortsatt ikke har fått oversikt over hvordan oppstår, men de kan måle at gammastråling sendes ut i verdensrommet fra skyene.
Glimtene varer i en hundredel av et sekund, men likevel oppstår det energier på opptil 20 millioner elektronvolt.