En gigantisk damprenser har klart å gjøre det som giftekspertene har håpet på i flere tiår: fjerne giftstoffer fra forurenset jord.
Siden september 2018 har kjemiingeniører fra firmaet Krüger testet en banebrytende ny teknologi på en sandbanke fra et giftdepot ved Harboøre på den danske vestkysten.
Her deponerte kjemikaliefabrikken Cheminova mellom 1957 og 1962 giftavfallet sitt i sanden ut mot Nordsjøen, blant annet 5 tonn kvikksølv og 15 tonn plantevernmidler.
Resultatene av det store forsøket har nettopp kommet ut – og de er forbløffende: 99,5 prosent av kvikksølvet og 100 prosent av plantevernmidlene er forsvunnet.
Damp og vakuum suger ut giften
Metoden, som så langt bare har virket i laboratoriet, går ut på å varme opp jorden over lang tid, slik at giftstoffene fordamper og kan suges ut av jorden ved hjelp av kraftige vakuumpumper.
Tidligere har det vært mulig å fjerne plantevernmidler på samme måte, men aldri kvikksølv, som raskt går over til andre forbindelser og derfor er vanskelig å kontrollere.
Men nå har kjemiingeniørene funnet den rette blandingen av temperaturer og filtre, slik at de for første gang kan fjerne stort sett alle giftrester på en gang.
Slik fungerer teknologien:
1. Varmelegemer bores ned
En strømførende metallstang i et stålrør boret ned i den forurensede jorda. Temperaturen i metallet stiger på grunn av motstanden, og jorda blir varmet opp til 300–350 °C.
2. Giftstoffer fordamper
Kvikksølvforbindelsene i jorda fordamper langsomt i takt med at molekylene blir varme nok til å rive seg løs fra væske og fast stoff og gå over til gassform.
3. Brønner fanger opp damp
Varmen tørker inn jord, slik at det blir bedre plass til at den fordampede giften kan finne veien til oppsamlingsbrønner plassert sammen med varmelegemene.
4. Vakuumpumpe suger opp gift
En kraftig pumpe skaper undertrykk i oppsamlingsbrønnene og suger kvikksølvet ut av jorda. Nesten 100 prosent av giftstoffene kan fanges på denne måten.
5. Kjølekammer fortetter gass
De oppsugde dampene blir avkjølt i et kammer. Rent kvikksølv fortettes til væske, mens andre stoffer, samt vann og plantegifter, fortsetter i gassform.
6. Separator skiller væsker
Kvikksølv i væskeform skillles ved sentrifugering fra annet kondensert væske. Det er mulig fordi kvikksølvet har mye større tetthet. Væsken blir kjørt til deponering.
7. Kullfilter renser gasser
Ekstremt porøst karbon fanger kvikksølvmolekyler i tusenvis av mikroporer. Det aktive kullet er impregnert med svovel, som binder kvikksølvet og danner sinober, et ganske ufarlig kvikksølvmineral.
Giftrenser kan få stor betydning
Potensialet for teknologien er stort, siden opprenskingen kan foregå på stedet og ikke, som tidligere, ved at den giftige jorden må graves opp, kjøres vekk og deponeres eller renses kjemisk på et eget anlegg.
Det gjør prosessen både billigere og mer miljøvennlig, siden oppgraving, transport og etterbehandling er både dyrt og energikrevende.
Bare i Europa finnes det trolig 340.000 urensede giftdeponier, og nettopp tungmetaller – som kvikksølv – utgjør 37 prosent av den samlede forurensningen.
16 prosent av alle dødsfall i verden skyldes forurensning av jord, luft og vann. Det svarer til om lag 9 millioner menneskeliv.
Den danske regjeringen har rett etter den lovende testen bevilget 600 millioner kroner til å rense såkalt «generasjonsforurensning», altså jordforurensning som primært skyldes utslipp fra industrien for flere tiår siden.
Derfor er kvikksølv og planteverngifter farlige
Stoffene kan ende i menneskekroppen gjennom vann eller matvarer.
-
Kvikksølv:
Tungmetallet hoper seg opp i næringskjeden og kan for eksempel passerer fra forgiftede alger i vann til krepsdyr og derfra til fisk og mennesker. Kvikksølv kan hemme sentralnervesystemet og føre til lammelser og er spesielt skadelig for gravide fordi stoffet binder seg til fostrets hjerneceller og kan medføre hjerneskade. På Cheminovas giftdepot er grenseverdien for kvikksølv overskredet 1000 ganger.
-
Plantevernmidler:
Plante- og insektmidler brukes i landbruket og kan synke gjennom jorden ned i grunnvannet. Derfra kan det ende i drikkevannet vårt. Tidlige plantevernmidler som for eksempel ethylparathion – som ble produsert av Cheminova og deponert i fabrikkens giftdepot like ved Nordsjøen – har senere vist seg at også å være giftige for mennesker og kanskje kreftframkallende. Ethylparathion er i dag forbudt i hele Europa.
