Når er det minst skadelig å tenne opp i vedovnen?

Jeg har ikke lyst til å fryse, men jeg vil heller ikke plage naboene mine med skorsteinsrøyk. Er det noen værtyper som er bedre å tenne vedovnen i enn andre?

© Shutterstock

Det er minst skadelig å tenne opp i vedovnen når det blåser. Værtypen gir nemlig et tykt såkalt grenselag i atmosfæren.

Grenselaget kalles også blandingslaget fordi det er den mengden luften som partikler sendt ut fra bakken raskt blandes opp i. I et tykt blandingslag er luften turbulent, noe som betyr at vinden ikke bare beveger seg vannrett, men også opp og ned høyden.

Vedovnsvær samler partikler

Jo tykkere blandingslaget er, jo mer luft blir de skadelige partiklene fra vedovnen blandet opp i. Rask oppblanding i en stor mengde luft gir en lavere konsentrasjon av partikler og mindre plage for naboen.

Tykkelsen av blandingslaget varierer fra sted til sted, mellom årstider og fra dag til dag. På en sommerdag med mye vind kan grensen ligge i flere kilometers høyde, mens den på en stille vinterdag kan ligge bare 100 meter over bakken.

Dessverre er vi mest tilbøyelige til å tenne opp i vedovnen når været er kaldt og stille. Så ikke bare øker det kalde og stille været behovet for å tenne opp i vedovnen – det er også da naboen plages mest av skorsteinsrøyken.

Inversjon kveler oss i røyk

Kalde, stille vinterkvelder, da luften er tykk av røyk, skyldes ofte en såkalt temperaturinversjon. Den fanger nemlig røyken i de nederste hundre meterne av atmosfæren.

© Claus Lunau

1. Temperaturfall øker oppblandingen

Vanligvis er atmosfæren varmest ved bakken og kaldere høyere oppe, noe som får luften til å stige. Oppstigningen driver en oppblanding som fjerner røyken.

© Claus Lunau

2. Utstråling snur på luften

Vintervær og skyfri himmel kan snu temperaturforløpet i atmosfæren når varme fra bakken uhindret stråler ut til verdensrommet. Det avkjøler bakken og luften rett over den.

© Claus Lunau

3. Røyk støter mot taket

Det omvendte temperaturforløpet kalles en temperaturinversjon. Fenomenet legger et tak i atmosfæren slik at røyken ikke kan passere, men i stedet når høye konsentrasjoner i nærheten av bakken.