Robot, affald

Nå skal ALT avfallet ditt gjenbrukes: Søppeldynga 2.0

Hver dag genererer du 14 kilo avfall. Søppelet hoper seg opp på søppelfyllinger mens CO2 fra forbrenningsanlegg velter ut i atmosfæren. Men på et finsk avfallsanlegg har robotene tatt styringen. De har gått til kamp mot avfallet og skal forhindre at vi drukner i vår egen skitt.

Hver dag genererer du 14 kilo avfall. Søppelet hoper seg opp på søppelfyllinger mens CO2 fra forbrenningsanlegg velter ut i atmosfæren. Men på et finsk avfallsanlegg har robotene tatt styringen. De har gått til kamp mot avfallet og skal forhindre at vi drukner i vår egen skitt.

ZenRobotics

En søppelbil ankommer et sorteringsanlegg i utkanten av Helsinki. Søppelet tømmes ned på et transportbånd og sendes til sorteringsavdelingen, der det fordeles etter materiale.

Oppgaven er vanligvis forbeholdt mennesker iført hansker og maske, men i dette sorteringsanlegget er det roboter som styrer.

Med lynraske bevegelser plukker gripearmene metall, treverk og betong opp fra transportbåndet og kaster det ned i de rette sorteringsbeholderne.

Det helautomatiske sorteringsanlegget åpnet i begynnelsen av 2022. Og i framtiden skal roboter hjelpe oss med å sortere avfall raskt og effektivt, til beste for klimaet.

Selv om gjenbruken av for eksempel plast, treverk og betong er tredoblet i de siste årene, ender en altfor stor del av Europas avfall fortsatt på søppelfyllingen eller blir brent.

Men nå kommer både de finske robotene, selvkjørende søppelbiler og rørsystemer under gatene oss til hjelp.

Du kaster 5,2 tonn hvert år

Verden bugner av avfall. I 2018 produserte hver EU-borger i gjennomsnitt 5,2 tonn søppel. Bare 38 prosent av avfallet ble gjenbrukt.

Skrald, måger

I 2018 genererte hver EU-borger 5,2 tonn avfall i form av blant annet mat, klær og bygningsmaterialer.

© Shutterstock

Det skyldes at et produkts liv tradisjonelt har hatt en rett linje fra råvarene ble utvunnet til forbrukeren kastet det utrangerte produktet.

Men det skal begrepet sirkulær økonomi nå endre på.

Her blir linjen forvandlet til en sirkel der ett produkts død er direkte forbundet med tilblivelsen av et nytt. Før sirkelen kan sluttes, må for eksempel byggavfall som betong, metall, treverk og gips sorteres fra hverandre slik at materialene kan gjenbrukes til nye produkter.

Hos det finske renovasjonsselskapet Remeo tar tolv roboter fra bedriften ZenRobotics denne formen for avfallshåndtering til nye høyder.

Vanligvis blir om lag 50 prosent av finnenes avfall gjenbrukt, men etter robotenes håndtering kommer gjenbruksprosenten helt opp på 90.

Fordelen med robotene er at de kan jobbe døgnet rundt og plukke og sortere omkring 2000 biter avfall i timen.

80 prosent av grekernes avfall ender på søppelfyllingen. For de nordeuropeiske landene er tallet under 1 prosent.

I tillegg kan avanserte sensorer og kunstig intelligens trenes opp til å gjenkjenne nye typer avfall slik at robotene for eksempel kan sortere drikkeflasker og plastemballasje den ene dagen og betong, metall og treverk fra en byggeplass den neste.

Robotanlegget består av en serie transportbånd som filtrerer avfallet etter størrelse og fordeler det jevnt ut. Dermed kan robotene bedre danne seg et overblikk og få albuerom til å gripe fatt i avfallsbitene.

Før avfallet kommer fram til robotenes gripeklør, føres det gjennom en skanner der blant annet kameraer og metallsensorer gransker de ulike typene avfall.

Skannerens funn blir deretter registrert av en kunstig intelligens som gjenkjenner avfallstypen og beregner hvordan robotarmen skal plukke opp avfallet fra båndet og kaste det i den riktige avfallsbeholderen.

Sensorer, kunstig intelligens og lynraske robotklør – et nytt finsk avfallsanlegg gjør mennesker overflødige og sorterer avfallet så presist at det er lett å gjenbruke.

Skrald på transportbånd
© ZenRobotics

1. Transportbånd fôrer robotene

I anleggets ene ende fører et 1,8 meter bredt transportbånd avfallet fram mot de 12 sorteringsrobotene. Tidligere har mindre transportbånd sortert ut de aller minste og aller største gjenstandene og spredt avfallet jevnt ut.

Skrald på transportbånd
© ZenRobotics

2. Sensorer skanner avfallet

Avfallet passerer under en skanner som blant annet inneholder et høyoppløselig kamera og en metallsensor. Avfallets bestanddeler analyseres av kunstig intelligens som beregner hvordan det skal plukkes opp og hvor det skal flyttes.

Robotarm, skrald
© ZenRobotics

3. Robotarmer plukker avfallet

Den kunstige intelligensen sender melding til robotene. Opptil tre robotarmer kan jobbe samtidig, og hver arm kan løfte avfallsbiter på opptil 30 kilo. Til sammen sorterer armene 6000 biter avfall i timen, døgnet rundt.

Robot, transportbånd, skrald
© ZenRobotics

4. Avfall sorteres etter materiale

Robotarmene dumper avfallet i spesifikke sjakter under seg. Dermed blir bygningsmaterialer som metall, treverk og betong sortert hver for seg. Avfallet er nå sortert og kan bli kjørt vekk til videre behandling eller gjenbruk.

Robotene jobber raskt og effektivt og blir aldri slitne, og derfor kan de sortere langt mer avfall enn mennesker.

Olje går opp i røyk

I dag ender avfall som ikke kan gjenbrukes enten i hauger på søppelfyllingen eller blir brent i forbrenningsanlegg der varmen blant annet genererer elektrisitet.

Men brenningen kommer med en regning i form av CO2-utslipp til atmosfæren.

Plast består blant annet av kjemiske forbindelser som kalles polymerer som primært produseres av olje. Når plasten brennes, og røyken stiger til værs, blir oljens innhold av karbon sluppet ut som CO2 i atmosfæren.

Studier viser at brenning av et tonn plastavfall slipper ut om lag 2,8 tonn CO2. Bare Danmark forbrenner hvert år om lag 370 000 tonn plastavfall, og framskrivninger viser at brenningen vil stå for om lag en million tonn CO2 i 2030.

Nettopp derfor er plast et av de materialene som forskere vil gjøre lettere å gjenbruke. Fram til 2015 hadde verden produsert 6300 millioner tonn plast, og av dette har bare 9 prosent har blitt gjenbrukt.

Et av problemene er at smeltet eller gjenbrukt plast ikke har samme holdbarhet som den nyproduserte. Den blir med et engelsk ord «downcycled» til et dårligere produkt. I tillegg er det vanskelig og dyrt å skille de ulike typene plaster fra hverandre.

Men nå har forskere fra University of North Carolina i USA utviklet en metode som skal gjøre gjenbrukt plast sterkere enn den opprinnelige.

To forskere, plasik

Forskere fra University of North Carolina har skapt en metode der plastavfall blir foredlet til nye, sterkere typer plast.

© Unknown

Plastens polymerer består av hydrokarbonbindinger, og ved å fjerne utvalgte hydrogenatomer i bindingene blir plasten forsterket.

Forskerne har blant annet klart å gjøre om plast med den syntetiske oljen polyolefin, som ofte inngår i elektronikkemballasje, til en plasttype av en høyere kvalitet, som kalles ionomer som blant annet brukes til matemballasje.

Rør frakter avfall under byen

Mer fokus på gjenbruk øker kravene til den videre transporten, for jo flere ulike søppelbøtter vi sorterer avfallet vårt i, desto flere søppelbiler må det på gatene, noe som både øker mengden trafikk og utslippene av CO2.

Derfor har den danske bedriften Envac utviklet et avfallsanlegg der byens søppelbøtter er direkte forbundet til et rørsystem under bakken.

Systemet fungerer som et gammeldags rørpostsystem der trykkluft suger kapsler med avfall gjennom rørene med 70 km/t.

Søppelbøttene er plassert sentralt i byen og delt etter ulike typer avfall.

Når en bøtte er full, registreres det automatisk av en sensor. Vifter skaper deretter en luftstrøm gjennom røret som transporterer avfallet ut av byen til et avfallssenter.

Herfra transporterer selvkjørende lastebiler avfallet videre til sortering og gjenbruk.

VIDEO: Selvkjørende søppelbil smyger seg gjennom gatene

Volvos søppelbil følger trofast renovasjonsarbeideren på gaten og manøvrerer egenhendig mellom parkerte biler.

© Volvo

Ifølge Envac kan teknologien redusere både antall kilometer kjørt og avfallstransportens samlede CO2-utslipp til en tyvendedel.

Sammen med de finske sorteringsrobotene kan systemet bringe oss en skritt nærmere en framtid der vi ikke bare kjøper, kaster og drukner i vårt egen søppel, men i stedet gjenbruker materialene nærmest i det uendelige.