Krig forurenser på mange måter. Satellittbilder fra konflikten i Ukraina har for eksempel vist hvordan flyangrep på drivstoffdepoter og raffinerier i blant annet Lviv, Odesa og Myrhorod har startet voldsomme branner med giftig røyk.
Rapporter kan også fortelle om utslipp fra kjemifabrikker og fra en ammoniakkrørledning i Tsjernihiv som ble truffet av granater.
Ukontrollerte skogbranner rundt den ulykkesrammede atomreaktoren Tsjernobyl i mars 2022 kan dessuten ha spredt radioaktive stoffer som cesium-137 og strontium-90.
Forurensning kan være formålet
Ekstra voldsom forurensning oppstår når kjemiske våpen tas i bruk. Selv om både produksjon, lagring og bruk er forbudt i dag, dukker bruk av for eksempel sennepsgass, klorgass og nervegassen sarin ofte opp i rapporter fra krigssoner.
Det skjedde blant annet under krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet.
Opp mot ti tusen mennesker døde på grunn av kjemiske våpen, og forskerne har dokumentert at 56 000 iranere fortsatt lider under skadene i form av blant annet kroniske sår, ødelagte hornhinner og kreft.
Hæren forurenser voldsomt
Militære styrker forbruker dessuten fossil energi og slipper dermed ut CO2 fra skip, fly og kjøretøyer.
I en studie fra 2019 regnet fire forskere under ledelse av Oliver Belcher ved universitetet i Durham i England seg fram til at den amerikanske hæren i 2017 slapp ut drivhusgasser som svarer til 23 367 000 tonn CO2.
Hver av de 1,5 millioner ansatte slapp dermed ut 16,5 tonn CO2 bare på jobben. Til sammenligning slapp en gjennomsnittlig svenske ut under 5 tonn.
Hvis den amerikanske hæren hadde vært et land, ville det vært verdens 47. største utslipper av klimagasser.
