GUIDE: Slik kutter du ned på avfallet ditt

Mat, klær og bygningsmaterialer er noen av de verste klimasynderne. Få overblikket over fire av de største CO2-utslippskildene i hverdagen, og hvordan du unngår å kaste så mye.

Mat, klær og bygningsmaterialer er noen av de verste klimasynderne. Få overblikket over fire av de største CO2-utslippskildene i hverdagen, og hvordan du unngår å kaste så mye.

Shutterstock

Du kjenner sikkert godt til det. Bakerst i kjøleskapet finner du en halv sitron med mugg på eller en pakke kjøttpålegg som lukter merkelig.

Etter middag skraper du flere hundre gram mat, som har blitt til overs eller ikke spist opp, av tallerkenen. Alt sammen ender som avfall, akkurat som billige og masseproduserte klær som raskt slites ut, store mengder plastavfall og andre produkter fra hverdagen vår.

Selv om en del av avfallet kan gjenbrukes eller bli til nye produkter – for eksempel brusflasker og ølbokser – ender hoveddelen av Europas avfall i dag på søppelfyllingen eller går til forbrenning.

Men slik trenger det ikke å være.

Matavfall

Procenter, madaffald

20 prosent av alle meieriprodukter, 30 prosent av kornprodukter og hele 45 prosent av alt frukt og grønn havner rett i søppelbøtta.

© Shutterstock

En tredjedel av matvarene blir aldri spist

Matsvinn er en av de virkelig store klimasynderne. Rundt om i verden blir om lag en tredjedel av de produserte matvarene aldri spist. I stedet ender de i søppelbøtta og på søppelfyllingen.

Her råtner det organiske materialet, en prosess som fører til utslipp av drivhusgassen metan, som er om lag 25 ganger så kraftig som CO2.

I tillegg slipper både landbruksmaskinene og den senere transporten til butikkene ut CO2.

Kjøttproduksjon er spesielt belastende for klimaet siden dyrene krever plass og fôr. Derfor blir store naturområder gjort om til beitemark og åkre.

  • Synden: Matvarer slipper ut store mengder drivhusgasser under produksjon, transport og på søppelfyllingen.
  • Klimaavtrykket: Om lag 8 prosent av de globale CO2-utslippene.
  • Slik reduserer du avtrykket: Planlegg måltidene etter innholdet i kjøleskapet. Husk at mange matvarer kan spises selv etter best-før-datoen, men vær oppmerksom på fordervelse i for eksempel fisk og kjøtt.

Byggeavfall

Affald, materialer

Materialer til et nytt bygg slipper ut CO2 under produksjonen og skaper store mengder avfall.

© Shutterstock

Murstein og gips belaster klimaet

Hvis du vurderer å bygge et nytt hus i stedet for å ta vare på et eksisterende, bør du revurdere boligplanene – i det minste for klimaets skyld.

Byggebransjen er ansvarlig for mer enn 35 prosent av avfallet i EU, og livssyklusanalyser viser at det er mye mindre CO2-belastende å renovere enn å bygge nytt.

I tillegg til hele det gamle huset, blir det avfall fra feilberegninger av de mengdene materialer som skal brukes, samt materialer som blir til overs fra byggeprosessen, for eksempel ubrukte biter av gipsplater.

  • Synden: Byggvirksomhet skaper store mengder avfall, blant annet murstein, betong og gips.
  • Klimaavtrykket: 11 prosent av de globale CO2-utslippene.
  • Slik reduserer du avtrykket: Renovér i stedet for å bygge nytt. Velg bygningsmaterialer med mindre klimaavtrykk – for eksempel treverk, som lagrer CO2 i seg.

Tekstiler

Graf, tekstiler, affald

I løpet av de siste 20 årene har vi begynt å kjøpe flere klesplagg (stiplet linje) som vi bruker færre ganger.

© Shutterstock

Klesskapet ditt er en tung klimabelastning

På 15 år er produksjon av klær doblet, men i samme periode har forbrukerne begynt å bruke klærne i 40 prosent kortere tid.

Hele 73 prosent av de klærne vi kaster, ender på søppelfyllingen eller forbrenningen, mens under 1 prosent blir gjenbrukt. I alt anslås det at 92 millioner tonn klær blir kastet hvert år.

Problemet er at klærne ofte inneholder flere ulike materialer, for eksempel bomull blandet med polyestertråder eller elastan. I tillegg kommer glidelåser og knapper, som i praksis gjør det dyrt og komplisert å gjenbruke materialene.

  • Synden: Klær masseproduseres billig og av dårlig kvalitet og er vanskelig å gjenbruke.
  • Klimaavtrykket: 10 prosent av de globale CO2-utslippene.
  • Slik reduserer du avtrykket: Bruk klærne ditt lenger før de kastes, og kjøp mindre nye klær. Vask klærne på lavere temperatur, for eksempel 30 grader i stedet for 40.

Plast

Plastikaffald, strand

Bare 9 prosent av plasten blir gjenbrukt. Resten blir for eksempel brent eller ender i havet.

© Shutterstock

Flasker og emballasje flyter i naturen

Plast brukes i alt fra biler til brusflasker og finnes i ulike kjemiske sammensetninger som avgjør om plasten er hard eller myk.

ABS-plast er for eksempel hard og brukes til legoklosser mens PET brukes til framstilling av plastflasker.

Plast er egentlig et glimrende materiale. Det er lettere enn glass og knuses ikke like lett, noe som betyr at transporten slipper ut mindre CO2.

Likevel sto plastproduksjonen i 2015 for 4,5 prosent av de globale CO2-utslippene fordi produksjonen først og fremst skjer med elektrisitet fra fossil energi som kull.

  • Synden: Plast er overalt i hverdagen vår, og produksjon og transport slipper ut CO2.
  • Klimaavtrykket: 4,5 prosent av det globale CO2-utslippene.
  • Slik reduserer du avtrykket: Sortér plast til gjenbruk, slik at det blir gjenbrukt til nye produkter. Kjøp produkter med gjenbrukbar emballasje.